Eivind Skår Ertesvåg 
Relasjonen mellom barn og foreldre er ulik noen annen relasjon. Forhåpentligvis har flest mulig vokst opp med foreldre som har trøstet, støttet og vært der for deg gjennom oppveksten.
Men en slik relasjon har også en slutt. Det er ingenting som er mer sårt og skaper så mye sorg som å miste en person man har en slik relasjon til.
Lisa Schmidt jobber som profejsonell coach innenfor relasjoner og livsstrategier. Hun har selv opplevd å miste foreldrene sine, og har skrevet en sterk artikkel om hvordan dette har påvirket livet hennes. Historien hennes er inspirerende og kan kanskje hjelpe andre mennesker gjennom sorgen.
Lisa: 10 ting som forandret meg etter at foreldrene mine døde
Jeg tror ikke det er noe som kan forberede deg på å miste en forelder. Jeg tror nesten det er et større sjokk når man er voksen, da har man gjerne nådd det punktet hvor man også har utviklet et vennskap med sine foreldre. Kunnskapen og visdommen deres har endelig sunket inn, og du vet nå at alt det du himlet med øyene for når du var tenåring, sannsynligvis har reddet livet ditt både en og to ganger.
Foreldrene mine gikk bort med to års mellomrom. Mamma døde svært uventet, og pappa døde relativt raskt etter å ha fått kreft. Mamma var den ene personen som kunne se meg langt inn i sjela. Hun lærte meg hva det betyr å være et medmenneske, ha empati og omtanke for mennesker rundt meg. Pappa var den sarkastiske realisten i huset og en av de mest tilgivelsesfulle menneskene jeg noensinne har møtt.
Sorgen går sin gang og kommer i forskjellige stadier. Men jeg var ikke forberedt på at den aldri helt vil slippe taket.
1. Telefonen min er aldri lenger unna enn at jeg kan nå den når jeg sover. Forrige gang jeg ikke hadde den på nattbordet, gikk jeg glipp av telefonen som skulle informere meg om min mors død.
2. Tankene rundt min mors død gjorde meg psykisk syk i rundt seks måneder etter hennes død. Jeg kastet opp bare ved tanken.
3. Døden til mine foreldre har revet bort noe av fundamentet i familien. Jeg gjør mitt beste for å hedre deres ønsker og tradisjoner. Det har gjort meg til en sterkere person, for det er jeg takknemlig.
4. Jeg er forbanna fordi sønnen min aldri fikk oppleve å ha dem som besteforeldre. Jeg føler meg på en måte ranet på hans vegne. Jeg vet at han ville elsket dem, og de han.
5. Jeg ville ikke ha byttet tiden min sammen med dem mot noe, men noen ganger tenker jeg at det hadde vært lettere om de døde da jeg var svært ung. Minnene hadde ikke vært så intense.
6. Ikke klag på foreldrene dine foran meg. Da vil du få ørene full om takknemlighet og det å sette pris på hva du har. Som medlem av «de med døde foreldre klubben» ville jeg byttet plass med deg uten å blunke. Så ikke klag. Tenk over hvor utrolig sårbart og kort livet er.
7. Det er som å være en enke. Medlem av en «klubb» jeg aldri ønsket å melde meg inn i. Hvor kan jeg levere tilbake dette uønskede medlemskapet?
8. Andre medlemmer av klubben er de eneste menneskene som virkelig kan forstå hva det gjør med en person å miste sine foreldre. Andre kan ikke forstå det. Det finnes ingen måte å forklare det på.
9. Livet går videre. Men det vil komme øyeblikk, selv mange år senere, hvor du vil knekke sammen som om det hendte i går.
10. Når du ser venner, til og med fremmede, sammen med sin mamma eller pappa, vil du noen ganger bli sjalu. Misunnelig på den hyggelige samtalen de deler over en lunsj. Store hendelser i livet vil aldri bli det samme igjen.
Her sitter jeg. Åtte og ti år etter deres død, og det hender fremdeles at jeg tar etter telefonen når noe stort har skjedd. Så slår det meg; jeg kan ikke ringe de.
Døden deres har for alltid forandret meg og måten jeg ser på verden. På en rar måte tror jeg det har gjort meg til en bedre forelder. Jeg tenker alltid over hvilke minner jeg gir til sønnen min og hvordan jeg kan påvirke han til det bedre, så lenge jeg er på denne jorden. Han fortjener å få vite hvor høyt han er elsket. Det jeg gir til han nå vil leve videre i han når jeg er borte, det er arven fra meg.
Lisa Schmidt er ekspert på det å bygge relasjoner og skriver mange treffende innlegg på bloggen sin.
DEL Lisa’s rørende artikkel i dag.. Noen har kanskje godt av å lese den.