15-åringen kom hjem full fra festen. Det faren gjorde? Helt briljant!

13380

Du kjenner kanskje følelsen? En ubehagelig uro i kroppen. Nervøsiteten. Alle tankene om hva som kan skje. Jeg tror mange foreldre har det slik når tenåringen skal på sin første fest.

Du formaner og advarer. Men innerst inne vet du at du trolig snakker for døve ører.

Så hva skal du gjøre? Vel, det finnes vel egentlig ikke noe godt svar. Ingen endelig løsning, liksom.

En bruker av nettstedet Reddit, løste utfordringen på sin egen måte. Jeg sier ikke at alle bør gjøre som ham. Men uansett – det funket … (Les historien hans (fritt oversatt) lenger ned)

– Ikke lyv til faren din!

Sønnen min var 15. Han skulle på sin første fest. Vi satte oss ned for å snakke sammen. Vi pratet om alkohol og narkotika. Jeg sa at jeg trodde det kom til å være både alkohol og andre rusmidler på festen. Jeg ba ham om å være forsiktig. For alt har sine konsekvenser.

Jeg hadde denne praten med ham på onsdag. Festen var på fredag.

Dagen etter, torsdag, la jeg merke til at gresset på plenen begynte å bli høyt. Normalt ville sønnen min allerede ha klippet det. Men ikke denne gangen. Jeg holdt munn.

Fredagskvelden kom. Sønnen min gjorde seg klar til å dra på festen. Jeg sa:

«Ikke drikk. Ikke kom hjem full!»

Han lovte å gjøre som jeg sa. Men jeg kjenner sønnen min …

Og ganske riktig – klokken to på natten kom han hjem. Full som en alke.  Vet du hva jeg gjorde?

Jeg laget en brødskive til ham, formet som et hjerte. Og han fikk et stort glass med kaldt vann. Jeg satt sammen med ham mens han spiste opp maten. Jeg støttet ham. Jeg kjeftet ikke, jeg kalte ham hverken dum eller idiotisk.

Han sa unnskyld for at han hadde blitt full. Jeg sørget for at han kom seg trygt til sengs.

Dagen etter, klokka 8:30, gikk jeg inn på rommet hans. Jeg hadde med meg to stekepanner. Jeg begynte å slå dem mot hverandre. Sønnen min bråvåknet. Han ble så skremt at han kastet opp.

Jeg dro ham ut av senga og sørget for at han kledde på seg. Jeg ga ham et glass vann, før jeg sa:

«Nå går du ut og klipper plenen!»

Han så på meg med et bedrøvet blikk.

«Nå?», spurte han.

«Ja», svarte jeg.

«Kan jeg ikke få gjøre det i morgen?», kom det forsiktig.

«Niks! Du må gjøre det nå», svarte jeg. «Dette er straffen din.»

«Jammen, jeg trodde alt var ok, jeg!?»

«Hva fikk deg til å tro det?», spurte jeg.

«Du ga jo meg mat og vann. Og du virket ikke sint i det hele tatt!», sa han.

«Jeg sa aldri at du ikke var i trøbbel», svarte jeg. «Men det nytter ikke å kjefte på en full mann. Gå ut nå, og klipp gresset!»

Han gjorde som jeg sa. Og selvsagt gikk han for å hente traktorklipperen.

«Stopp!», ropte jeg. «I dag bruker du den håndklipperen!»

«Men …», forsøkte han mens han så på meg med vantro.

«Ikke noe men! Du bruker den manuelle klipperen i dag!»

Plenen vår er drøyt 8 mål … å klippe den med en håndklipper tar lang tid. Men sønnen min bet tennene sammen og klippet ferdig plenen.

Hva jeg gjorde?

Jeg satte meg ned i min beste hagestol. Med en kopp iste i hånden hadde jeg overoppsyn med jobben som ble gjort …

Dette er noen år siden nå. I dag liker ikke sønnen min å drikke i det hele tatt.

Jeg kommer fra en familie med alkoholikere. Det var viktig for meg å luke vekk det som kunne bli en vond vane hos gutten så tidlig som mulig.

Vil du dele denne historien?

Levert i samarbeid med Evanova.

LIK SIDEN VÅR