Eivind Skår Ertesvåg 
Pablo Ráez var en alltid glad og optimistisk ung mann fra Marbella i Spania. Han elsket å holde seg i form og å være ute i naturen, men den 26. mars 2015 fikk han beskjeden som brått endret livet hans. Han var kun 18 år gammel da han ble diagnostisert med leukemi.
Diagnosen skulle bli begynnelsen på et mareritt. Han måtte gjennomgå både kjemoterapi og benmargstransplantasjon. Sykehuset var som hans annet hjem. Heldigvis virket det som om tingene gikk rette veien – og at kreften var beseiret! 18-åringen kunne igjen begynne å drømme om å vende tilbake til det livet han levde før, sammen med kjæresten Andrea, til idretten, og ikke minst familien sin.
Etter ti måneder med lykke falt verden rundt ham i grus. Leukemien hadde vendt tilbake og Pablo måtte begynne behandlingen helt forfra, men med et unntak – denne gangen viste det seg vanskelig å finne en egnet benmargsdonor til en transplantasjon.
For å hjelpe seg selv og andre i hans situasjon startet han en kampanje på facebook hvor han delte bilder fra sin egen hverdag. Kampanjen, ved navn #retounmillón (utfordring en million), hadde som mål å finne en million benmargsdonorer bare i Spania og samtidig sette fokus på hvor viktig det er å stille opp for de som trenger donasjoner.
Han lyktes med prosjektet, men dessverre ble hans egen transplantasjon mislykket, og sakte men sikkert gikk Pablos liv mot en ende. Men tross alt – han lever videre i ånden og gjennom kampanjen fortsetter han å spre positiv energi i de sosiale media.
Så vellykket ble kampanjen at selv etter hans død deles den videre i sosiale medier og antallet benmargsdonorer i Spania har økt med over 1000%! og det varte ikke lenge før han hadde over en halv million følgere på Instagram.
Pablo sovnet stille inn den 25. februar 2017. Men før han trakk sitt siste åndedrag samlet han krefter nok til en siste hilsen på Instagram. En hilsen som siden har blitt delt over hele verden.
”Jeg har tenkt på noe som jeg skulle ville dele med dere. Vi lever i en verden hvor vi belønnes for hvor lenge vi jobber. Det betyr at våre liv styres av tiden. Vi lever som slaver i dette byråkratiske systemet. Sakte men sikkert ødelegger vi vår planet. Vi smelter polisene, vi produserer uten kontroll, vi skaper krig, dreper mennesker og mange andre ting som ødelegger jorden. Og alt dette kun for penger.
Vi er ikke fornøyde med det vi har, men vil hele tiden ha mer. Livet burde leves enkelt – i et samfunn som virkelig passer på alle mennesker og bryr seg om vår vakre jord. Vi må lære oss hva som virkelig er viktig og sette pris på det. Vi må elske mer. Først oss selv – og siden hele verden. Man kan ikke elske andre hvis man ikke elsker seg selv.
La oss alle le litt mer, klemme hverandre litt mer, være fredelige og være den beste versjonen av oss selv. La oss være takknemlige for at vi lever, og kan våkne opp til en ny dag hver morgen.»
Pablo skulle egentlig ha mottatt en medalje for sitt fremragende arbeide med kampanjen #retounmillión, men dessverre rakk han aldri det. Han sovnet inn like før overrekkelsen, men arbeidet hans vil aldri ha vært forgjeves.
Pablos siste hilsen til verden bør leses av alle. Vi lever i en verden hvor folk er alt for opptatt av å imponere andre i stedet for å heller sette pris på de tingene vi allerede har. Del gjerne videre for spre hans budskap!