Hvordan i all verden skal man lære barna å være inkluderende om de voksne ikke viser dem hvordan?

474

Hvordan skal vi lære barna å vise omsorg om de voksne ikke viser dem hvordan? Hvordan skal vi lære barna om forståelse om de voksne ikke viser dem hvordan? Hvordan skal vi lære barna å se verdien i alle mennesker som er forskjellig fra oss selv om de voksne ikke viser dem hvordan? Hvordan skal vi lære barna å ikke dømme om vi voksne ikke viser dem hvordan?

Sommeravslutning

Den håpefulle hopper rundt, skal opptre med alle elevene. Gleder seg til å vise hva de har øvd på. Det skal være kaker, grilling og kos. En sosial opplevelse. Men far ser bekymret på mor. De velger å gå litt sent. Den håpefulle kan bli overveldet. Men i dag kan også mor bli det. Skoleåret har vært en prøvelse. De flyttet hit for et par år siden. Klassen var etablert.

Den håpefulle har en skjult vanske, det krever mye av foreldrene. De har ikke orket å bygge det sosiale. Men de har vært med på så mye som mulig. De har informert og håpet på forståelse. I dag er det sommeravslutning. Alle skal være glade. Rektor snakker om vennskap og nye bekjentskap. De kom ikke først frem. Ringen med stoler var sluttet. I stolene satt familiene de kjenner litt. De setter tingene i utkanten av ringen. Det er klart for opptreden. Den håpefulle stråler og strekker hals. Vil at de skal se, og de de ser, vinker og smiler.

Det gikk bra, hurra, danset og sang. De smiler og klapper. Det er tid for grill og kos. De kom og fikk kun et nikk av en.

Ringen var lukket, de satte seg rett utenfor. En forelder så dem, «Å, det var noen bak her». Snur seg og fortsetter i hyggelig prat med sidemannen. Den ringen forble lukket. Ingen sa hei og ingen ga plass. Mor orket ikke å be om plass i dag.

De andre foreldrene ser forundret og bekymret ut på foreldremøter når lærere snakker om mobbing, om utestengelse, om ensomhet og om hensynsløshet blant barna. De foreldrene bor i alle byer og bygder over hele landet. De foreldrene som kanskje bør spare den bekymrede minen til de ser seg selv i speilet… Foreldrene til den håpefulle lurer på hvordan de kan forberede barnet på verden der ute, hvordan kan de si at andre er hyggelige, inkluderende, forståelsesfulle og imøtekommende? Når de strever med å tro på det selv.

Barnet deres som trenger mer enn andre at mennesker er nettopp inkluderende, tålmodige, forståelsesfulle og hjelpsomme. Foreldrene trenger det også nå, og i lang tid fremover. Deres bekymring ble ikke mindre denne dagen, bekymringen som har slitt og revet i dem, tatt deres overskudd, sosialt liv, fritid og optimisme.

Dette innlegget er sendt inn til Sosialnytt. Personen som har skrevet det ønsker å være anonym. Har du en mening om samfunnet vi lever i? Ta kontakt på kontakt@sosialnytt.com, vi publiserer også meningsinnlegg hvor forfatter ønsker å være anonym. 

LIK SIDEN VÅR