Brannmann ble påkjørt og døde på et ulykkessted. Nå har Linda en viktig og gripende melding til oss alle!

160

Nylig ble en brannmann påkjørt og drept da han selv var ute for å redde liv. Brannmannen var midt i redningsarbeidet da en utålmodig bilist i køen tok en forbikjøring på ulykkesstedet. Det endte tragisk. Nå har en deltidsansatt brannmann skrevet et treffende innlegg som ble publisert på Expressen. 

Det har skjedd igjen. For tredje gangen på kort tid har en av oss som jobber med å redde liv, mistet sitt eget.

Jeg og min mann, Jimmy, jobber som deltidsansatte brannmenn begge to. Vi gjør det ikke for pengene. Vi gjør det ikke for æren. De tingene finnes det ikke mye av i yrket vårt. Vi gjør det for at vi vil være der for deg, når du trenger det som mest.

Vi har en liten datter, jeg og Jimmy. Hun heter Stina, er tre måneder gammel og det vakreste som noengang har eksistert. Da hun kom til verden forandret alt seg.

Vi har en annen enn oss selv å bry oss om nå, og plutselig føles det ikke like selvklart at vi skal risikere våre egne liv for å redde andre. Plutselig får jeg en klump i magen, når Jimmy rykker ut til en ulykke på en hardt trafikkert vei.

Jeg vet at Jimmy og hans kolleger gjør alt de kan for å skape en sikker arbeidsplass – jeg vet det, ettersom jeg selv har vært der – men for at den virkelig skal bli sikker, må du hjelpe til. Og langt i fra alle gjør det.

Jeg har stått ved avsperringer og vinket frem trafikken, bare for å se stressede bilister kjøre forbi meg på veiskulderen. De har vel hastverk med å komme hjem. De har vel en familie som venter på dem hjemme, kanskje.

Vi lever i et stresset samfunn, der det sjelden settes av tid til ettertanke eller omtanke. Men jeg ber deg – ta deg tid. Forsøk å tenke litt lenger enn de lange bilkøene når du nærmer deg en ulykkesplass. La tankene dine gå til dem som ikke har hatt like flaks som deg selv. Som kanskje akkurat i det øyeblikket kjemper for livet sitt, og at vi kjemper på for å redde dem. Ikke tenk på at du kanskje blir sein hjem til middag. Tenk på at noen kanskje ikke kommer hjem i det hele tatt. Tenk på at brannmenn, politi og ambulansepersonell også vil komme hjem.

Vi vil se henne vokse opp

Jeg og Jimmy vil være der når Stina ler for første gang, tar sine første steg, sier sine første ord. Vi vil se henne vokse opp, studere, skjemmes av sine pinlige foreldre, være stolt av sine foreldre; som risikerer sitt eget liv for å redde andre.

Vi er en familie – jeg, Stina og Jimmy. Men vi har en annen familie også. Våre kolleger i uniform, og i går mistet vi en bror. Vi glemmer han aldri, og jeg håper at du ikke gjør det heller. Tenk på han neste gang køene vokser seg lang. Tenk på oss som jobber lenger fremme. Tenk på at vi har en liten datter, som venter på at mamma og pappa skal komme hjem. 

Skrevet av Linda Johansson, publisert i Expressen.

LIK SIDEN VÅR