Eivind Skår Ertesvåg 
Fra 1974 til 1979 gjorde man et eksperiment i en liten by i Canada. Eksperimentet gikk ut på at folk var sikret en minstelønn som skulle dekke primære behov. Man fikk lønn enten man jobbet eller ei. Hva ble resultatene?
Borgerlønn er i sin essens et system hvor du som borger får en garantert inntekt av staten som ideelt skal dekke dine primærbehov. Staten setter ingen krav til hvordan du skal bruke disse pengene. Du får pengene uavhengig av om du jobber eller ikke, om du er fattig eller rik.
Mincome eksprimentet
Evelyn Forger er en forsker som har sett på den sosiologiske virkningen eksperimentet hadde. Hun har latt seg intervjue og fortalt om resultatene av prosjektet, som jeg refererer via basicincome.org.uk.
Du har laget en av de viktigste forskningsrapportene som viser resultatene fra dette prosjektet. Kan du du fortelle oss litt om hva som var motivasjonen bak et slik prosjekt for godt over 20 år siden? Hvor lenge varte det, hvordan var det utført?
Eksperimentet ble introdusert i 1974 og ble avsluttet i 1979. Eksperimentet ble testet i to byer. Den ene byen heter Winnipeg og hadde den gang en befolkning på 450.000, den andre byen heter Dauphin. Dette var en liten by med bare 10.000 innbyggere. Det som var spesielt med Dauphin var at siden byen er så liten, så ble alle familiene i denne byen deltakere av prosjektet. Alle med lav nok inntekt mottok finansiell støtte. Ikke alle hadde lav nok inntekt til å få støtte, men de ble alle lovet at dersom inntekten deres ble lav nok, ville også de motta støtte.
Formålet med eksperimentet var å finne ut om folk ville stoppe å jobbe, eller jobbe færre timer når de var garantert en inntekt. Før prosjektet startet var det mange som mente at antall timer folk i denne byen ville jobbe, kom til å synke drastisk. Jeg mest opptatt av å finne ut om det var andre effekter ved eksperimentet. Hvordan ville helse og skolegang bli påvirket av at folk var sikret inntekt?
Kritikere har argumentert med at folk ville fortsette å jobbe uansett, fordi de visste at eksperimentet hadde en slutt. Har du noen kommentarer til det synspunktet?
Ingen visste helt sikkert hvor lenge et eksperiment som dette ville vare. Jeg synes ikke argumentet om at det ikke er gjeldene fordi det bare var for noen år, er et særlig godt argument. Dersom folk er uansvarlige, vil de da planlegge fire år frem i tid hva de skal gjøre i dag?
Hva var de mest oppsiktsvekkende resultatene du fant?
Min egen forskning tok ikke for seg hvor mye folk jobbet. Økonomer som har sett på eksperimentet fant derimot ut at det var to grupper som jobbet færre timer. Det dreide seg da om gifte kvinner som brukte den «garanterte inntekten» til å bli lengre hjemme etter fødsel. Man fant også ut at ungdom, og da spesielt unge gutter jobbet færre timer under eksperimentet. Snittalderen for å ta sin første fulltidsjobb økte.
I min forskning ville jeg se på om det at de unge jobbet mindre, betydde at de studerte lenger? Et av resultatene jeg fant var at antallet som fullførte videregående skole, økte under eksperimentet.
Mine mest oppsiktsvekkende funn var relatert til helse. Innleggelsene på sykehus sank med 8,5% under eksperimentet. I hovedsak på grunn av nedgang i bilulykker, vold i hjemmet og mentale lidelser.
Du fant ut at det var veldig få innbyggere som sluttet å jobbe. Hvordan kan du forklare det resultatet?
Det er sant. Et veldig lavt antall sluttet i jobben, og nesten ingen som var i fulltidsjobb reduserte antall arbeidstimer. Dette tror jeg skyldes hvordan «garantert inntekt» modellen er bygget opp. Den gjør en god jobb i å supplementere de som har lite, men det er en minsteinntekt som skal dekke nødvendige behov, og erstatter ikke en god jobb eller en god inntekt.
Hvorfor har et eksperiment som dette vært uanalysert i så mange år? Hvordan fikk du vite om prosjektet og hvorfor ville du jobbe med det?
Regjeringen endret seg. Eksperimentet var støttet av en venstreorientert regjering på begynnelsen av 1970 tallet. På slutten av 1970 tallet hadde regjeringene blitt byttet ut med en høyreorientert regjering. Det var en tid fylt av inflasjon, arbeidsledighet og fokus på oljepriser. Dette betydde at regjeringen var mindre opptatt av fattigdom og hadde større fokus på å stabilisere prisnivået.
Jeg hadde hørt om prosjektet fordi jeg selv var student på 1970 tallet. Økonomiforeleserne snakket om dette eksperimentet som ville revolusjonere måten Canada tenkte når det kom til sosialhjelp. Dette ville være grunnleggelsen av sosial rettferdighet.
Husker innbyggerne i Dauphin dette prosjektet i dag? Hva tenker disse folkene om det nå?
Vi har snakket med forskjellige grupper av innbyggerne. Mange av de som deltok er takknemlig for mulighetene MINOCE tilbød dem og deres barn. Alle nevner utdannelse. Barn og ungdom fikk muligheten til å fortsette på skolen. De fleste jeg har snakket med mener at prosjektet skulle fortsatt.
Oppsummert
-De eneste som jobbet mindre var nybakte mødre og tenåringer. Tenåringene slapp å jobbe for å forsørge sine familier, noe som førte til at flere bestod videregående. De nye mødrene fikk anledning til å være hjemme med sine barn.
– Innleggelse på sykehus ble redusert med 8,5 %. I hovedsak på grunn av nedgang i bilulykker, vold i hjemmet og mentale lidelser. En stor besparelse i statens helseutgifter, man kan spekulere i hvordan statistikken hadde slått ut om eksperimentet hadde fått fortsette.
Namibia – Basic income experiment
Man har gjort et lignende eksperiment i Namibia. Organisasjonen BIG gjennomførte et borgerlønneksperiment som strakk seg fra januar 2008 til slutten av 2009. Eksperimentet fant sted i Otjivero i det østlige Namibia. Rundt 1000 personer fikk hver måned 100 namibiske dollar hver, med «no strings attached».
Resultatet av eksperimentet var blant annet:
-Antall undervektige barn i området sank fra 42 % til 10%,
-Antallet som sluttet på skolen sank fra 40 % til 5%.
-Antallet av befolkningen som var i arbeid gikk fra 44% til 55%.
En tankevekker?