Eivind Skår Ertesvåg 
Det er faktisk ikke så lenge siden det ikke bare var vanlig, men også lovlig å slå barn i Norge.
I 1972 ble foreldres rett til å refse barna sine opphevet, det hersket imidlertid lenge tvil om hva dette egentlig betydde. I 1987 kom ble derfor følgende formulering presisert i barneloven:
«Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare».
Den dag i dag er det dessverre mange foreldre som fremdeles slår sine barn. Tidligere undersøkelser har vist at så mange som 25% av norske foreldre slår eller klapser barna sine. Nå er disse undersøkelsene noen år gamle, så forhåpentligvis er tallene lavere, men det er fremdeles ikke nulltoleranse i landet vårt for denne oppdragelsemetoden.
De fleste foreldre som slår sine barn gjør det nok ikke med onde hensikter, som regel grunner det i uvitenhet.
«Jeg tok da ingen skade av det.»
Hva menes egentlig med å slå sine barn? Snakker vi om en liten smekk på fingrene eller baken? Eller snakker vi utelukkende om harde slag? Mange av oss vokste jo opp med disse små klapsene på hender og bakende, men de fleste av oss mener jo at dette ikke skadet oss. Eller gjorde det?
Det er i hvert fall ingen forskning som tilsier at det å slå sine barn, selv med små klaps, har noen positive sider når det kommer til psykisk utvikling hos barnet, tvert i mot kan det skade barnet for livet. Faktisk er det få studier som i det hele tatt skiller mellom styrkenivået på slagene foreldre har utdelt til barna når man ser på hvilke effekt dette har hatt for barnets utvikling. Slik sett kan man si at «et slag er et slag» og kan ha mange av de samme konsekvensene, uansett hvor hardt det er.
Dr Elizabeth Gershoff ledet et forskningsstudie som analyserte 160 barn. De fant ut at det å slå barn ikke er bare er svært ineffektivt når det kommer til det å få barnet til å gjøre som du ønsker, men også klare sammenhenger mellom barn som ble slått og problemer for barnet senere i livet.
Det er klare sammenhenger mellom barn som ble slått og problemer for barnet senere i livet.
Ingen fordeler
«Vi fant ut at det å slå sine barn egentlig ikke har noen fordeler i det hele tatt. Barn som blir slått har mer uønsket atferd og blir ikke mer lydig. Mens foreldre som slår gjerne har en intensjon om at barnet da skal føye seg lettere. Den gamle frasen om at `jeg tok ingen skade selv av det` holder ikke vann. Voksne mennesker som ble slått som barn har en mye større sannsynlighet for å utvikle mentale helseproblemer og utvikle en antisosial atferd.
Dr Gershoff kommer også med en faretruende konklusjon:
«Vi som samfunn tenker ofte at det er stor forskjell på klapsing og mishandling. Men forskningen vår viser at klapsing har svært mange av de samme negative effektene på et barn som mishandling.»
Det er dessverre fremdeles mange foreldre som «klapser» barna sine, men det hele bunner vel stort sett i uvitenhet? Del gjerne saken videre slik at disse foreldrene forstår at de faktisk skader utviklingen til barna sine!