Dette er sjørøver-Anders. I dag kom han i barnehagen på sjørøverfest, kry som få, klar for å jakte skatter.

268

I dagens samfunn blir det et stadig større press på å fremstå som vellykket. Og hvorvidt man er vellykket eller ei kan, slik samfunnet utvikler seg, måles i hvor mye penger man tilsynelatende tjener, hvor mange likes man får på Facebook, hvor mange venner man har på sosiale medier, osv. Når jeg skriver hvor mye penger man tilsynelatende tjener så handler dette om hva man viser frem til omverden. Hvilke klær går man i? Hvilke bil kjører man? Det er lett å gi et inntrykk av en vellykkethet i form av materielle ting.

En slik utvikling er farlig. Det vil alltid være en stor del av befolkningen som ikke kan leve opp til kravene samfunnet stiller i forhold til å være vellykket. Man har ikke råd til å kjøpe klær som er siste mote, eller man er ikke populær eller aktiv nok på sosiale medier til å skape en tilsynelatende digital vellykkethet. Dette kan føre til klasseskiller, mobbing og ikke minst det at man ikke føler seg bra nok når man ikke lever opp til forventningene. Men det mest skumle med denne utviklingen er når man begynner å dra barna inn i den.

Merkeklær til barn

Å få barn er ingen billig affære. Det er en haug med utstyr som skal kjøpes inn, og alt skal helst være sertifisert og klassifisert som «sikker vare». Dette koster. Markedet for merkeklær til barn, til og med babyer, har også skutt i været. Dette er ikke noe som har skjedd over natten – men i løpet av de siste årene. I slutten av 2013 skrev den profilerte bloggeren Rannveig Heitmann et innlegg om emnet. Hun skrev blant annet at «Jeg kjøper kun de beste klærne til de, uansett hvordan prislappen ser ut!». Hun føyde til at: «Jeg tror også at de fleste foreldre ville ha kjøpt dyre klær til barna sine om de hadde hatt mulighet til det, og at den stygge kritikken jeg og andre mødre får, som velger å kjøpe merkeklær til barna, kommer av at de rett og slett føler seg litt utenfor og misunnelige og gjerne skulle hatt muligheten til å gjøre det selv.»

Slike meninger er hun selvfølgelig i sin fulle rett til å komme med, men dette er med på å bygge oppunder den stygge trenden vi i dag ser med at barn må ha merkeklær. Hun skriver at de fleste som hadde hatt råd ville nok kjøpt de dyreste klærne til sine barn. Jeg er ikke så sikker på det. For det viktige her er jo nettopp hvilke holdninger vi lærer våre barn. Skal barna våre lære at «siden vi har nok penger, så må vi kjøpe det dyreste?» Hvilke holdning vil dette skape, og hvordan vil barna oppføre seg ovenfor andre barn som ikke har råd til den samme «luksusen»?

For å illustrere omfanget så viser jeg til en artikkel VG publiserte i slutten av 2014. En ny landsrepresentativ undersøkelse av Nordea utført av TNS Gallup viste da at 200.000 foreldre hadde kjøpt eksklusive merkeklær til barna sine de siste månedene.

Det er ofte unge foreldre som har veldig små barn hvor også de selv knytter identiteten sin til merkevarer. Når barnet er så lite er det foreldrene som har hovedansvaret for dette. Jeg tror ikke dette gjør barnet noe godt, kanskje snarere det motsatte, sier professor i spesialpedagogikk, Erling Roland ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger til VG. 

Roland legger også til at tilstandene som er i samfunnet nå kan føre til motepress allerede i barnehagen. Noen foreldre misforstår og tror at merkeklær og designvesker kan gi barn vennskap og slippe mobbing. Det er feil. Dette er ikke noe du kan kjøpe deg.

Spesielt foreldre med god råd og høy sosial status bør i hvert fall ikke gjøre dette. De legger press både på egne barn, andres barn og foreldre. La barn være barn, sier Roland.

Bjørnar Boldvik er en klok pappa. Han opplevde noe som ikke var så kjekt da han skulle levere sønnen sin til sjørøverfest i barnehagen. Statusen han skrev treffer godt på dette temaet, og har blitt hyppig delt på Facebook.

Dette er sjørøver-Anders. I dag kom han i barnehagen på sjørøverfest, kry som få, klar for å jakte skatter. Ivrig og med et fast grep om meg rev han meg med seg fra porten og inn når han så de andre sjørøverne løpe rundt så piratballongene spratt. Grepet hans om hånden min ble imidlertid merkbart hardere og mer søkende når en av de mange «flere hundre kroners»-oppkledde Kaptein Sabeltann stoppet foran ham, sperret opp øynene, pekte og utbrøt «Du er en rar og stygg pirat». Nestemann heiv seg umiddelbart på. «Du er rar, du har ikke sverd engang!»

Jeg er fullstendig klar over at barn er stygge med hverandre. Dette er ikke oppsiktsvekkende og sjelevrengende i den store sammenhengen, det er nok vondest for pappahjertet som måtte se en sønn gå fra ekstase til å ville være med hjem i en håndvending. Men det er ikke rart det blir problemer rundt ballkjoler, limousintransport til avslutningsfester og Canada Goose skoleuniformer. Problemet er der fordi noen med rette er engstelige for at andre skal peke og le.

Folkeskikk er ikke et fag på skolen. Det begynner dag 1, du er læreren og det er en kontinuerlig øvelse i holdninger. Og det er slett ikke sikkert jeg er en konstruktiv og god vikar for deg i kampens hete, selv om jeg prøver hardt.

Anders i kult piratkostyme! Han kan være stolt av det!
Verdens kuleste pirat! Anders kan være stolt av kostymet sitt!

Så oppfordringen av dette innlegget er ganske enkel. Tenk litt over hvilket samfunn vi er i ferd med å skape, og tenk nøye gjennom om du vil oppdra barna dine til å videreføre denne trenden. Del gjerne dine tanker eller erfaringer rundt dette i kommentarfeltet.

 

LIK SIDEN VÅR