Eivind Skår Ertesvåg 
For noen år siden befant den anonyme mannen i denne historien seg på den internasjonale flyplassen i San Fransisco.
På et stolsete fant han en sammenbrettet lapp. På den stod det kort og godt «Les meg»! Historien som ble publisert på Reddit, har siden vekket interessen til mange mennesker.
Mannen klarte ikke å stagge nysgjerrigheten. Han åpnet lappen. Umiddelbart la han merke til halskjedet som lå inni den.
Etter hvert som han leste, innså han at lappen hadde et budskap. Budskapet var så viktig at det måtte deles med andre. Derfor fortalte han både om lappen og halskjedet på nettet. Du kan lese det sterke budskapet lenger ned – fritt oversatt.
Jeg forlot nylig et følelsesmessig ødeleggende forhold.
Etter måneder med fornærmelser jeg ikke vil gjenta, falske anklager, løgner, vrangforestillinger, knuste speil og nattlige krangler … Jeg bare dro.
Jeg vet at jeg ble mer og mer forgiftet for hver dag jeg ble værende. Så, med et tungt hjerte, forlot jeg ham som har vært kjæresten min de siste tre årene, vel vitende om at jeg hadde utsatt det for lenge allerede. Først tryglet han, deretter bannet han, men etter hvert pakket han koffertene sine og tonet ut av livet mitt som en vond drøm.
De første ukene virket det som om kroppen min avviste det som hadde skjedd. I tre år hadde jeg sett verden gjennom «ham-fargede» briller. Jeg visste ikke hvem jeg var uten ham. Til tross for godhet fra både venner og til og med fremmede … Jeg klarte ikke å unngå å føle meg helt alene.
Men det var denne følelsen av ensomhet som satte meg fri. Et sted langs veien, lot jeg det bare fare. Jeg satte fri alle de smertefulle minnene, tingene han hadde kalt meg, fragmentene av ham som var begravd dypt i hjernen min.
Jeg sluttet å tro på tingene han hadde fått meg til å tro om meg selv. Jeg begynte å innse hvor ekstraordinært, slående vakkert livet er. Jeg mediterte, drakk for mye kaffe, snakket til fremmede, lo av ingenting. Jeg skrev dikt og stoppet opp for å lukte på og fotografere hver eneste blomst. Når jeg forstod at min lykke kun var avhengig av meg selv, kunne ingenting skade meg mer.
Jeg har funnet og forsetter å finne fred. Hver dag er jeg nærmere det enn hva jeg var i går. Jeg er et pågående arbeid, men jeg er fylt til randen med takknemlighet og glede.
Derfor, siden jeg har startet et nytt kapittel i livet mitt, ønsker jeg en fredfull avskjed med innholdet i det forrige kapitlet. Slutten på mitt forhold var pådriveren for et vell av positive endringer i livet mitt. Det var et symbol, viktigst av alt, det var en handling basert på kjærlighet til meg selv. Det var en erkjennelse av at jeg fortjente å være lykkelig og at jeg kunne velge å være det. Derfor, i et forsøk på å legge bak meg tingene som ikke hjelper meg med å vokse, gir jeg slipp på en relikvie fra den smertefulle fortiden.
Jeg bar dette halskjedet – en gave fra ham – hver dag i to år. For meg er det å gi slipp på det en frydefull erklæring om at jeg beveger meg fremover med styrke, verdighet og dyp, varig fred.
Vær så snill og ta imot denne gaven som en påminnelse om at vi alle fortjener lykke. Hvem du enn er, og uansett hvilken smerte du har opplevd, håper jeg at du finner fred.
Namaste, Jamie.
Del gjerne videre på Facebook!