Forbud mot tigging – For eller i mot?

1047

Regjeringen ønsker å forby tigging og har sendt et forslag om lovendring til høring. Høringsfristen er 15. februar 2015.

Hva ligger i lovendringen?

Du kan lese høringen. Men denne er lang. For å gjøre det enkelt kan man kort oppsummert si at forslaget innebærer følgende:

– Regjeringen ønsker et generelt forbud mot tigging. De som typisk sitter på gaten med kopper og tigger kan bli straffet med 6 måneders fengsel.

– Personer som organiserer tiggerbander kunne straffes med ett års fengsel.

– Medvirkning til tigging skal gjøres straffbart. Med medvirkning så ramser høringen opp noen eksempler. Det kan være å dekke reiseutgifter for en person, slik at personen skal kunne tigge. Det kan være å transportere en person til «tiggeplassen». Dersom du ønsker å gi et teppe til en som tigger så kan du bli straffet for det. Du bidrar da til at tiggeren kan fortsette sin virksomhet i kulden. På samme måte kan du bli straffet dersom du tilbyr en tigger å overnatte hos deg.

Straffen for å medvirke til tigging skal være bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

 

Hvorfor vil regjeringen forby tigging?

Departementet mener at tigging er blitt en nasjonal utfordring. Det er ikke mulig for kommunene å løse dette med lokale tilpasninger i den enkelte kommune. Når regelverket for tigging varierer fra kommune til kommune vil personer i tiggermiljøet kunne utnytte disse rettsulikheten. Man må derfor få til en lovendring på nasjonalt plan.  Departementet legger til grunn at tigging i stor utstrekning utøves av personer med tilknytning til grupperinger som begår straffbare handlinger. Personer som tigger er dessuten svært utsatt for å bli utnyttet av bakmenn, slik flere straffesaker har vist, skriver justisminister Anders Anundsen i høringsnotatet.

– For politiet og påtalemyndigheten er en felles nasjonal løsning nødvendig for en god håndheving. Etter departementets syn bør et forbud mot tigging være landsdekkende og forankres i straffeloven, skriver Justisdepartementet.

Politidirektoratet går også prinsipalt inn for et generelt tiggeforbud, særlig på bakgrunn av erfaringene fra Oslo politidistrikt med ikke ubetydelige ordensproblemer, utrygghet for befolkningen og utbredt vinningskriminalitet.

UDI

I sin uttalelse til ett høringsbrev 21. mars 2014 uttalte Utlendingsdirektoratet:

«Utenlandske borgere utgjør en stadig økende andel av tiggere i Norge. Det må derfor antas at flertallet av de som blir rammet av et forbud ikke behersker norsk og vil ha begrenset mulighet til å sette seg inn i alle de kommunale vedtektene rundt omkring i landet. Videre tilsier kjennskapen man har til disse befolkningsgruppene at de er svært mobile. Dersom de møter sanksjoner i én kommune, antar vi at mange heller vil dra til kommuner der det ryktes at slike reaksjoner ikke skjer. Det vil dermed kunne bli behov for å innføre tiggerforbud eller regulering igjen i disse kommunene.

Det er etter vårt syn uheldig at forbud som er straffesanksjonerte varierer fra sted til sted. Dersom lovgiver ønsker å hindre tigging, mener UDI at dette bør gjøres i form av et generelt (nasjonalt) forbud mot tigging.

Man har også erfaring med at personer som tigger tilpasser seg regelverket rundt om i Europa og at tigging inntar nye former. Vi har merket oss at forslaget innebærer at gatemusikanter mv. skal unntas. Det er grunn til å tro at flere personer som i dag tigger, vil gå over til å opptre som gatemusikanter, roseselgere, bladselgere mv. dersom et tiggerforbud innføres. UDI mener derfor at man også bør se nærmere på hvordan slik virksomhet reguleres dersom man ønsker å løse problemene som tigging m.m. medfører, da det her vil dreie seg om de samme gruppene av personer.»

 

Motargumenter

Av de som mener at et forbud mot tigging ikke er veien å gå, har kirkens bymisjon satt opp en liste med fem grunner til at dem advarer mot ett tiggerforbud.

Kirkens bymisjon mener at et forbud vil øke belastningen på allerede sterkt utsatte grupper. De mener at det er ubarmhjertig å innføre forbud mot å be om hjelp, og at forbudet har en diskriminerende undertekst. Bymisjonen mener videre at også norske vanskeligstilte vil lide under et tiggeforbud. Det vil bli en økt stigmatisering av for eksempel rusavhengige dersom man kriminaliserer tigging.

Bymisjonen er ikke enig i lovforslagets fremstilling av sammenhengen mellom organisert tigging og kriminalitet. Dette er for dårlig dokumentert. Bymisjonen mener at et tiggerforbud vil virke mot sin hensikt i forhold til kriminalitet. Ved et forbud må de som tigger finne andre og mer uheldige måter skaffe seg penger på.  Bymisjonen reagerer også sterkt på at det kan bli straffbart å hjelpe tiggere. De konstaterer at det er dypt uetisk å gjøre det straffbart å hjelpe. Det er for uklart hva det vil så å medvirke til tigging. Den som rekker ut hånda og ber om hjelp, skal møtes som et menneske i nød, ikke som en kriminell.

Et forbud mot tigging hjelper ingen.

 

Hva mener du? Er det rett eller feil å gjøre tigging, og medvirkning til tigging kriminelt?

 

Kilder:

Høring 22.01.2015 , Høring 21.03.2014, Kirkens bymisjon advarer mot tiggerforbud

LIK SIDEN VÅR