Eivind Skår Ertesvåg 
Min fødsel var av den vanskelige sorten. Legene måtte kjempe for både mitt og mammas liv. Heldigvis reddet de oss begge, men samtidig fikk jeg skadet nervene i nakke og rygg, noe som har ført til smerter gjennom hele mitt liv.
Det er spesielt dersom jeg må løfte tungt at smertene melder seg. Alle mine kolleger vet om situasjonen min, men jeg biter tennene sammen og er i det hele tatt en hardt arbeidene mann.
En dag kom det en kunde inn på bensinstasjonen jeg jobber. Tipper han var i 40 årene. Han gikk rett forbi køen og bort til meg. Jeg holdt i det øyeblikk på å fikse en kaffemaskin. Han plasserte en tom gassflaske foran meg, den typen som er laget av stål. Jeg hadde verktøy liggende ut over hele gulvet, som jeg brukte til å reparere kaffemaskinen. Det er verdt å nevne at jeg bor i en liten bygd hvor alle kjenner alle. Jeg har knapt opplevd uhøflige kunder, sannsynligvis på grunn av plassen vi bor på.
Kunden: «Jeg trenger en ny gassflaske. Hent en til meg.»
Meg: «Klart det. Bare la meg rydde bort litt verktøy her.»
Kunden: «Ser det ut som om jeg har tid til å vente på det? Vet du hvem jeg er? Jeg skulle vært et annet sted nå!»
Meg: «Greit. Vent her litt.»
Jeg skyver verktøyet og tubene litt til siden på gulvet, håper ingen vil tråkke på dem. Løper ut på lageret, åpner oppbevaringsskapet for gassflasker, finner en ny flaske og skynder meg ut i butikken med den. Akkurat i det jeg går inn i butikken kjenner jeg en ekstrem smerte skjære gjennom ryggen. Jeg klarer akkurat å få satt fra meg flasken foran kunden, tydelig i smerter, men jeg smiler og viser tommel opp til kollegene mine.
Kunden: «Dere tenåringer er helt ubrukelig! Alt dere gjør er å stirre på telefoner og datamaskiner! Se på deg, du klarer knapt å bære en flaske med gass. Dere er alle ubrukelige! Få nå farten opp for f***. Jeg skal på et viktig jobbintervju hos entreprenørfirmaet borti gaten her.
De andre kundene har nå begynt å reagere på mannens oppførsel. Men når han nevner entreprenørfirmaet, trekker de seg alle tilbake.
Meg: «Vet du hva? Ryggen min var allerede ødelagt da jeg ble født. Jeg har jobbet på stasjonen her i tre år og har aldri møtt en mer uhøflig kunde enn deg. Jeg vil at du skal roe deg ned slik at vi kan få fullført denne handelen. Du skremmer de andre kundene våre.»
Kunden: «Ser det ut som om jeg bryr meg?
Meg: «Der går grensen.»
Jeg tok opp telefonen og slo inn et nummer. Sjefen min så på meg med tillatelse i blikket.
Meg (i telefonen): «Hei pappa. Jeg vil bare informere deg om at det snart kommer en kar på jobbintervju til deg. Han er i 40 årene og kjører en grønn Honda CRV. Han er en skikkelig plage her på stasjonen og om du ansetter han, vil jeg aldri gi deg noen barnebarn.
Kunden ble blek i ansiktet. De andre kundene hånflirte til han. Mannen skyndte seg ut døren, lot både den gamle og nye gassflasken stå igjen. Pappa ga han ikke jobben.
Dette er en vandrehistorie som har versert på nettet i flere år. Vi tror ikke den har rot i virkeligheten, men treffende var den så allikevel!