Eivind Skår Ertesvåg 
At man ikke skal amme babyer offentlig var noe man stort sett hadde motforestillinger til før i tiden. Men også i vår tid er det en del mennesker som ikke synes noe om at mødre ammer i det offentlige rom. Denne historien handler om en mamma som ammer på en restaurant da det plutselig kommer bort en fremmed og klager på henne.
Den fremmede var faktisk en mor selv og hadde barnet sitt med seg. Den ammende moren hadde også med seg sin 5-år gamle sønn på restauranten. Hun hadde nok ikke forventet seg at han skulle klare å sette den fremmede på plass!
I dag var jeg ute med mine to barn. Airryn som snart fyller 6 år og Addie som er en måned gammel. Når vi gikk på senteret ble Addie plutselig sulten, så jeg spør Airryn om også han vil ha noe å spise. Han svarer ja og vi går inn på en restaurant og bestiller favorittretten hans, sesamkylling.
Vi setter oss ned for å spise, også Addie får sin favorittmat, direkte fra mammas bryst. Jeg dekker til brystet med et klesplagg og begynner å amme Addie. Airryn har allerede spist godt av kyllingen da en kvinne og hennes barn går forbi oss. Hun sukker høyt og himler med øynene mot meg når hun passerer. Hun setter seg ved nabobordet og jeg ser at hun virker irritert. Plutselig kommer hun bort til meg og sier: «Det finnes et toalett med en sitteplass hvor du kan gjøre det der. Mitt barn skulle ikke behøve å måtte se på at du ammer når hun spiser maten sin.»
Før jeg rekker å svare sier min sønn: «Da skal vel ikke jeg behøve å se på at ditt barn spiser mens jeg spiser min mat?»
«Hun spiser maten sin uten å vise frem halve kroppen,» svarer kvinnen.
Min sønn ser bort på kvinnens datter, «Jeg kan se beina hennes, de kan ikke du se på min søster.»
Kvinnen spør hvordan jeg kan tillate at sønnen min snakker så uforskammet til henne.
«Hva mener du? At han sier sannheten?» spør jeg.
Kvinnen er på vei tilbake til bordet sitt, underveis gjentar hun at jeg bør gå på toalettet for å amme. Da reiser min sønn seg opp og går bort til kvinnens bord (dette gjør meg så stolt).
«Jeg kan hjelpe dere å bære maten til toalettet. Dersom du mener at min lillesøster skal spise der så burde vel det være greit om dere spiser der også!»
Hun sier at min sønn er respektløs og krever en unnskyldning. Jeg svarer at min sønn er en veloppdragen 5-åring.
Del dette med en mor, vennene dine og familien din. La dem vite at noe av det viktigste de kan gjøre for barna sine er å gi dem nok trygghet til at de tørr å stå opp for seg selv og sin familie!