Eivind Skår Ertesvåg 
Da jeg sto på en flyplass overhørte jeg en far og en datter som tok farvel med hverandre. Da datteren skulle til å gå mot flyet, sa faren: «Jeg elsker deg, jeg ønsker deg nok.»
Hun svarte: «Pappa, livet vårt sammen har vært mer enn nok. Din kjærlighet er alt jeg noensinne har trengt. Jeg ønsker deg også nok, pappa.» De klemte hverandre og hun gikk til flyet sitt.
Mannen gikk mot vinduet hvor jeg satt. Jeg kunne se at han var på gråten. Jeg ville ikke blande meg i hans private liv, men han inviterte meg til en samtale med å si:
«Har du noensinne tatt farvel med noen du har visst vil være et endelig farvel?»
«Ja, det har jeg,» svarte jeg.
«Unnskyld for at jeg spør, men hvorfor er dette et endelig farvel?» spurte jeg.
«Jeg er gammel og hun bor langt unna. Jeg har noen problemer, og fakta er, at neste gang hun flyr tilbake hit, vil være til min begravelse,» svarte han.
«Da dere tok farvel, kunne jeg ikke unngå å høre at du sa ‘jeg ønsker deg nok.’ Kan jeg spørre om hva du mente med det?»
Han begynte å smile. «Det er et ønske som har gått gjennom generasjoner i familien. Foreldrene mine sa det alltid til alle.» Han tok en pause mens han så opp, akkurat som om han prøvde å huske alt i detaljer. Han smilte enda hjerteligere.
«Når vi sier ‘jeg ønsker deg nok,’ ønsker vi at den andre personen skal få et liv fylt med nok godhet.»
Han fortsatte:
«Jeg ønsker deg nok sol til at moralen din skal skinne. Jeg ønsker deg nok regn til at du setter enda høyere pris på solen. Jeg ønsker deg nok glede til at sjelen din holdes i live. Jeg ønsker deg nok smerte slik at de minste gleder i livet fremstår som store. Jeg ønsker deg nok utholdenhet slik at du oppnår det du vil. Jeg ønsker deg nok tap slik at du setter pris på alle seire. Jeg ønsker deg nok hjertelige «hei på deg», slik at du kommer deg gjennom det siste «farvel».
Vi fikk begge tårer i øynene, og den eldre mannen gikk sin vei.
Var ikke dette en fin ønskeliste for en annen person? Alt sagt gjennom en setning. Del gjerne denne fine historien videre med venner og familie på Facebook.
Denne historien er opprinnelig skrevet av Bob Perks, utgitt i boken Chicken Soup For the Grieving Soul