De åpnet hjemmet sitt for 24 flyktninger – så kom skuffelsen…

8219

Tyske Dirk Voltz og samboerne hans Mario følte at de måtte gjøre noe for å hjelpe noen av de mange flyktningene som strømmer til Tyskland. De to mennene åpnet leiligheten sin for 24 flyktninger. Men opplevelsen ble ikke så positiv som de to mennene hadde sett for seg.

Dirk har skrevet på Facebook om hvordan det var å huse 24 flyktninger, og hva som skapte trøbbel for han og Mario.

De siste månedene har jeg og min partner hatt rundt 24 flyktninger fra Syria, Afghanistan og Irak boende i vår leilighet i Berlin. Knivene våre er fremdeles på kjøkkenet, akkurat der hvor jeg hadde lagt dem før gjestene kom. Vi har i løpet av denne tiden ikke vært nødt til å låse soverommet vårt, med unntak av en gang da en gjest fra Afghanistan ville leke der inne med katten vår.

Vår feite katt har aldri hatt det så mye gøy, som sammen med denne unge mannen fra Afghanistan.

Tilbake til knivene. Det eneste som er blitt stukket mens flyktningene har bodd her er løk, hvitløk og masse kjøtt. Mario og jeg er fremdeles i live. Kanskje enda mer nå enn vi var tidligere.

Ingen muslimer ville slå oss i hjel mens vi sov. Ingen fornærmet oss fordi vi er to menn som deler seng. Ingen har sagt at de foretrekker sharia fremfor tysk lov. Vi møtte ikke en eneste som ikke var oppgitt og lei seg for at de hadde måtte flykte fra sitt hjem. Den eneste dårlige opplevelsen vi hadde med gjestene var et enormt forbruk av sukker og salt.

Den virkelige skuffelsen kom via SMS, dødstrusler på gaten og brev som ble lagt foran døren vår med sitater fra høyreorienterte partier.

I stedet for å takle denne flyktningekrisen så oppfører folk seg som at det ikke kommer en dag i morgen. VÅKN NÅ OPP! Som om du kan stoppe flyktningestrømmen. Som om vi personlig kan ha noe innflytelse på om det bryter ut krig. Som om vi ikke har et ansvar for det som skjer i verden.

Det kan godt være at Islam ikke hører hjemme i Europa. Det er også mulig at hver religion har en djevel. Og kanskje må jeg kjempe enda hardere for min rett til å være homofil om 10 år. Det kan også være at jeg på et tidspunkt finner ut at jeg har begått en feil her, alt er mulig.

Det eneste jeg vet er at det som har skjedd siden i sommer og frem til nå har endret våres liv. Du kan være der for andre mennesker. Eller du kan være redd. Og om du er redd så er jeg lei meg for det.

Jeg er lei på vegne av alle mennesker som lever i frykt.

LIK SIDEN VÅR