Hjem Historier fra livet Kvinne skriver et hjerteskjærende brev om selvmord. «Morgenen etter at jeg drepte meg selv, våknet jeg opp.»

Kvinne skriver et hjerteskjærende brev om selvmord. «Morgenen etter at jeg drepte meg selv, våknet jeg opp.»

av Eivind Skår Ertesvåg

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, våknet jeg opp.

Jeg lagde meg frokost på sengen. Jeg brukte salt og pepper på eggene. Jeg klemte juicen ut av en grapefrukt og helte i et glass. Jeg skrapte bort det svidde fra stekepannen og rengjorde disken. Jeg tok oppvasken og brettet håndklær.

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, ble jeg forelsket. Ikke med gutten lenger ned i gaten eller i rektoren på ungdomsskolen. Ikke i en forbipasserende jogger eller kjøpmannen på hjørnet. Jeg ble forelsket i min mor og måten hun satt på gulvet på rommet mitt og tviholdt hver stein fra samlingen min i håndflatene, helt til de ble mørkt av svette. Jeg ble forelsket i min far som nede ved elva hadde plassert brevet mitt i en flaske og sendte det med strømmen. Med min bror som en gang trodde på enhjørninger, men som nå satt på pulten sin på skolen og prøvde desperat å tro at jeg fortsatt eksisterte.

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, gikk jeg tur med hunden. Jeg så hvordan halen rykket når en fugl fløy forbi eller hvordan hennes tempo eskalerte ved synet av en katt. Jeg så den tomme plassen i øynene hennes når hun fant en pinne og så etter meg for at jeg skulle kaste den. Hun så ingenting, bare himmelen i mitt sted.

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, besøkte jeg naboens verksted. Jeg studerte fotsporene jeg som 2-åring hadde laget i betongen der. Sporene var begynt å falme. Jeg plukket noen blomster mens jeg så en eldre kvinne gjennom vinduet hennes, hun leste avisen med nyheten om min død. Jeg så mannen hennes spytte snus i en bøtte ved kjøkkenbenken, før han gikk inn til henne og ga henne den daglige medisinen.

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, så jeg solen stå opp. Hvert appelsintre åpnet seg som en hånd og barna i gaten påpekte hver eneste rød sky til sin mor.

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, jeg gikk tilbake til kroppen på likhuset og prøvde å snakke litt fornuft inn i henne. Jeg fortalte henne om grapefrukt, om elva og hennes foreldre. Jeg fortalte henne om solnedganger, hunden og stranden.

Morgenen etter at jeg drepte meg selv, prøvde jeg å gå det omgjort. Jeg angret. Men det var ingenting å gjøre med det nå.

Tenk på dette: Ifølge The New England Journal of Medicine, er rundt 80% av alle selvmordsforsøk impulsive handlinger. Og 90% av mennesker som overlever selvmordsforsøk gjør ikke nye forsøk på å drepe seg selv senere …

Selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem. Del dette med venner og familiemedlemmer.

Skrevet av Meggie Royer. Du kan lese mer fra henne på hjemmesiden hennes, Writings for Winter.

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.