Eivind Skår Ertesvåg 
Da jeg slo på radioen på vei til jobb i dag kom jeg over et program på P1 hvor man diskuterte alternative måter vi kan utnytte ressursene i landet vårt på, nå som oljeindustrien er blitt mer og mer sårbar.
Talsmann for miljøpartiet de Grønne, Rasmus Hansson deltok i programmet. Han har nylig uttalt at Norge burde begynt nedbyggingen av oljeindustrien for lenge siden. Folk må belage seg på helt andre jobber i fremtiden, vi må bruke pengene og kompetansen vi har til å satse grønt.
I den forbindelse ble Hansson utfordret til virkelig å smake på en nysatsing av det grønne. En dame fra Finland, jeg ikke husker navnet på, disket nemlig opp med spagetti laget av løvetannstilker! Jeg tror kanskje man er blitt inspirert av artikkelen som sto på trykk i budstikka for noen dager siden. De skrev om det å bruke løvetann og annet ugress i maten vår.
Løvetannstilkene kokes i rundt 15 minutter og skal sammen med blåmuggeost gi en god smak. Ikke bare er det gratis å plukke løvetann, det skal visstnok også være godt for helsen din!
Kan man virkelig spise løvetann da?
Ja det kan man! Det er ikke noe farlig med å spise dette ugresset. Ifølge Urtekildens planteleksikon på nett har bruk av løvetann en lang tradisjon i folkemedisinen både i Europa og blant nordamerikanske indianere.
Hva hjelper løvetann mot?
Planten har i det lange løp blitt benyttet blant annet mot tannpine, halsbrann og som et beroligende og styrkende middel. Den medisinske virkningen av løvetann er primært knyttet til fordøyelsessystemet og urinveissystemet. Roten av løvetann er dessuten et av de mest effektive avgiftende midlene vi har i urtemedisinen. Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis.
Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensninger både via leveren og nyrene. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelsesvæsker, garvestoffene virker bindende, og de organiske syrene virker, sammen med slimstoffer i urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den nyttige i bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelse og revmatisme. Den stoffskiftestimulerende virkningen av løvetann har dessuten en svært gunstig effekt på bindevevet i kroppen, og på dette området er løvetann bedre enn de fleste andre medisinplanter. Roten har dessuten en mildt betennelseshemmende virkning, noe som støtter den tradisjonelle bruken av løvetann i behandling av revmatisme. Alt dette gjør at revmatikere bør være flittige brukere av løvetann. (kilde: urtekildens planteleksikon)
I følge Hansson, radioreporteren og den finske damen smakte løvetannspagettien særs godt. Man koker stilkene i 15 minutter, sammen med blåmuggeost. Osten demper den bitre smaken som er av løvetann.
Så dersom du ikke vet hva du skal ha til middag idag, er det bare å komme seg ut i naturen og plukke gratis helsefremmende middag! Legg gjerne igjen en kommentar om hvordan det smakte!
Og forresten, er dette den nye veien vi i Norge må se? Bør vi bli flinkere til å utnytte de ressursene som landet faktisk tilbyr oss?