Barna blir plassert alene i et rom. Foran dem settes en marshmallow. Det neste som skjer kan fortelle oss mye!

295

I løpet av 1960 årene ble verden kjent med en professor som het Walter Mischel. Professoren ble kjent fordi han sto bak en rekke psykologiske studier. Vi har sett på ett av studiene hans. Et velkjent og interessant studie.

[sc:Adsense]

Marshmallow eksperimentet

Eksperimentet går ut på at man setter et barn alene i et rom. Barnet får plassert en marshmallow på en tallerken foran seg. Den voksne personen som har fulgt barnet til rommet tilbyr en deal: «vent 15 minutter, uten å spise marshmallowen – og du skal få en til!» Med andre ord så får barnet valget mellom 1 godbit nå, eller 2 godbiter om 15 minutter.

Å se på barna som deltar i slike prosjekt kan være fantastisk underholdende. (sjekk videoen på bunnen av denne artikkelen). Det er virkelig en kamp for flere av barna å klare å holde seg disse 15 minuttene. Noen barn klarer det ikke i det hele tatt, de spiser godbiten med en gang. Noen barn forsker å være lure. De napper en liten bit av marshmallowen, i håp om at det ikke oppdages. Noen hopper opp og ned, stirrer marshmallowen i senk, før de spiser den halvveis inn i ventetiden. Mens noen barn klarer å vente de 15 minuttene.

I 1972 ble studiet kalt marshmallow eksperimentet publisert. 

Gevinsten ved å utsette tilfredsstillelse

Det som er interessant med marshmallow eksperimentet er imidlertid funnene som ble gjort i årene etter forsøket. Forskerne fulgte alle barna som hadde deltatt i eksperimentet og dokumenterte utviklingen deres på en rekke områder. Det viste seg faktisk at de barna som når de var 4-5 år hadde klart å vente i 15 minutter på den andre marshmallowen, scorte høyere på områder som måler livskvalitet – fremfor de barna som ikke klarte å vente. Man nevner for eksempel at de barna som klarte å utsette tilfredsstillelsen, senere hadde mindre missbruk av illegale stoffer, responderte bedre på stress, var mindre utsatt for fedme og fungerte bedre i sosialt samspill.

Forskerne fulgte faktisk disse barna i mer enn 40 år. Man testet alle deltakerne mange ganger i løpet av årene, og hver gang viste testene at den gruppen som hadde klart å vente 15 minutter fikk bedre resultat på testene. Det er mange som dermed mener at det å klare å utsette tilfredsstillelse viser seg som en indikator på at man har stor sjanse for å lykkes på andre områder i livet.

James Clear mener at dette kan man finne «bevis» på i mange dagligdagse eksempler.

  • Dersom man klarer å utsette tilfredsstillelsen man får av å se TV til man er ferdig med leksene, så vil man få bedre karakterer.
  • Dersom man klarer å utsette tilfredsstillelsen man får ved å kjøpe snop på butikken når man er sulten, så vil man sannsynligvis spise sunnere når man kommer hjem.
  • Dersom man utsetter fristelsen av å avslutte treningen raskt, så vil man trene litt lengre, ergo bli sterkere.

For vår del så synes vi dette med tilfredsstillelse på mange måter er det samme som fristelse. Så også i marshmallow eksperimentet. Man må klare å utsette en fristelse til å gjøre noe som vil tilfredsstille deg der og da.

Så kommer jo spørsmålet. Er det slik at noen barn naturlig er født med en bedre selvkontroll enn andre? Og dermed har bedre medfødte egenskaper for å oppnå suksess? Eller kan man lære å utvikle denne egenskapen?

Er det å utsette tilfredsstillelse medfødt?

Forskere ved universitetet Rochester gjennomførte et nytt marshmallow eksperiment hvor de la inn noen andre variabler enn i det første originale forsøket. Før forskeren satt frem marshmallowen ble barna delt i to grupper.

Den første gruppen ble utsatt for en rekke erfaringer med at forskeren ikke var til å stole på. For eksempel så fikk barna en liten boks med fargestifter. De ble lovet at de snart skulle få en stor boks med fargestifter, men den boksen kom aldri. På samme måte fikk barna utlevert ett lite klistremerke, med lovnad om at de snart skulle få flere klistremerker. Heller ikke disse klistremerkene ble utlevert.

På samme måte fikk den andre gruppen de samme lovnadene. Men denne gruppen opplevde at det de ble fortalt var sant. De fikk etterhvert utlevert både en større boks med fargestifter, samt et større utvalg klistremerker.

Naturligvis hadde dette stor innvirkning på hvordan barna gjorde det på marshmallow testen. Barna som var i den første gruppen hadde ingen grunn til å stole på at forskeren faktisk ville komme med en ekstra marshmallow, de spiste dermed den første marshmallowen rimelig raskt.

Barna i den andre gruppen hadde dermed opplevd at det å vente på noe bedre hadde lønnet seg. De hadde både erfart at tilfredsstillelsen ble større ved å vente, samt at de erfarte at de faktisk hadde egenskapen til å vente. Som et resultat av dette så viste det seg at gruppe nummer 2 ventet i gjennomsnitt 4 ganger lenger enn barna i gruppe 1.

Det viste seg at barnas egenskap til å utsette tilfredsstillelse og utvise selvkontroll ikke var en forutbestemt egenskap. Dette ble påvirket av erfaringer de gjorde. Faktisk så viser det at erfaringer som blir gitt barna i løpet av noen få minutter, påvirker hvilke avgjørelse de tar.

Hva kan vi lære av dette?

Marshmallow eksperimentet ble et populært eksperiment. Man finner svært mye informasjon og meninger om prosjektet. Men man må huske på at dette bare er en liten del av data, og en liten prediksjon på hva som kan være grobunn for et godt liv. Det er selvfølgelig ikke slik at et enkelt valg en 4 åring gjør kan fortelle oss hvordan det vil gå med det barnet i fremtiden. Det er mer kompleks enn som så. Det som uansett er udiskutabelt bra for barn og deres utvikling er trygghet. Gode omsorgspersoner som gir klare og trygge rammer for barnet. Det «utviklede» marshmallow prosjektet mener vi bygger opp under dette. Der hvor barna opplevde at det som ble fortalt dem, faktisk stemte, så valgte barnet den «riktige» avgjørelsen. I gruppen hvor barna var blitt gjort utrygge i form av løgn, stolte de ikke på den voksne og tok en avgjørelse på bakgrunn av at de ikke var trygg på at belønningen faktisk ble gitt.

Forskning.no publiserte nylig en artikkel hvor de fokuserer på nettopp dette. Hvor viktig det er for barn med en trygg og god oppvekst. I artikkelen uttaler Dag Nordanger at trygghet er nøkkelordet i forhold til å skape en god fremtid for barn.

Å få mer kunnskap om barndom er enormt viktig. Det å gi barn gode oppvekstvilkår er den beste investering, både i fremtidig helse og økonomi.

Vi er gode på behandling både av fysisk og psykisk helse her i landet. Men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder å sikre at barn har det trygt i oppveksten sin.

 

I denne videoen kan du se en versjon av marshmallow eksperimentet. Dette er av nyere dato, og ikke det originale som ble gjort i 1960 årene. Uansett, videoen er herlig!

[sc:Adsensebunn][sc:Facebook ]

[sc:mashshare][nyhetsbrev]

Klikk liker for å følge Sosialnytt på Facebook!

Legg inn en kommentar