Hjem Historier fra livet Mobberne ble stille når Tessan tok ansvar!

Mobberne ble stille når Tessan tok ansvar!

av Eivind Skår Ertesvåg

Tessan Lundqvist fra Kramfors i Sverige var en tur på butikken. Hun sto i kassekøen da hun observerte en guttegjeng som mobbet en jevnaldrende gutt. For Tessan var det ikke noe spørsmål om hun skulle bryte inn eller ikke – hun tok ansvar og fikk stopp på plagingen. Her er hennes innlegg som nå deles av tusenvis av mennesker som støtter henne. 

På butikken, står i køen og skal kjøpe snus. Fremfor meg står en gruppe med ungdommer på cirka 13-15 år og skal kjøpe drikke. Foran dem står en gutt på tilsynelatende samme alder. Han skal betale for varene sine og legger en mynt i den der myntgreien i kassen. Samtidig hører jeg en av dem som tilhører denne gruppen med ungdommer lire av seg helt ut av ingenting:

«Du må være en homojævel din ekle ekkelunge! Sånne klær og væske har jo bare homsejævler!»

Etter disse totalt IQ-frie kommentarene blir personen som sa dem klappet på skulderen av kameratene, de gappskratter og sier: «Du er sååå jævla kooonge bror!»

KONGE? Jeg ser forbannet på personen i kassen som møter blikket mitt men bare ser rett ned! Jeg tar tak i armen og sier høyt og tydelig til den her personen som sa disse upassende kommentarene: «Hør her du, slik sier man ikke til andre mennesker, hvordan ville du følt deg dersom noen sa noe lignende til deg?» 

Han bare ser på meg hånlig. Flirer. Stiller seg overlegent til siden og sier: «Kvinne. Ingen sier noe dumt til meg, jeg er konge…»

KONGE!? KVINNE!? Jeg ser på gutten. Han sier ingenting men øynene er full av tårer. Han halvspringer mot utgangen men har glemt halvparten av det han handlet. Fire av personene fra denne gruppen, inkludert «broren» forlater køen og går etter.

Jeg tar med meg det gutten glemte og går etter. Først da hører jeg personen i kassen ytre seg å si: «Det der har du ikke handlet, det er ikke ditt.» ALVORLIG? Er det på tide å reagere nå? Jeg kommer ut og hva faen ser jeg! Jo der står denne gutten mot en byggning et stykke fra butikken med disse andre ungdommene rundt seg!

Jeg skynder meg dit og spør hva faen de holder på med. Tre av ungdommene går til sides mens «broren» gliser opp igjen. Går mot meg, tøffere og tøffere i trynet. «Kvinne, ikke bland deg. Vi ordner dette på egenhånd.» 

På dette tidspunktet  er jeg så ubeskrivelig forbannet, så når jeg kommer frem til den her «broren» tar jeg tak i han og sier rolig men forbannet:

«Legg bort den der jævla oppførselen! Bare fordi du bærer på usikkerhet og egentlig er veldig liten innerst inne så har du faen ikke rett til å trykke andre ned og bruke uskyldige folk som en jævla punchingball, for at du skal føle deg som konge for en dag!  Det finnes ingen respekt å vinne med å være jævlig dum med andre, den respekten du har av de andre i gruppen kommer enestående på grunn av de ikke selv vil ende opp som gutten mot veggen fremfor deg!

Du er ikke kul, du er ingen konge, i mine øyne er du bare en redd liten drittunge som ikke forstår alvoret i det du holder på med.» 

Han ser på meg mens øynene skifter mellom rødt og hvitt. De andre som var med «broren» går bort derfra. Selv ser han ned i bakken og sier stille: Unnskyld..Det er ikke meg du skal si unnskyld til, det er gutten der borte. Noe som resulterer i at han går sammen med meg bort til gutten som står fastrustet mot veggen. Han ser på han og sier: «Unnskyld kompis.»

«Broren» går fra plassen og jeg gir gutten det han glemte på butikken. Han ser opp og sier: «Takk. Takk for at du sto opp for meg.»

Jeg kjører gutten hjem og vi prater om alt mellom himmel og jord. Det kommer frem at han aldri har sett eller truffet disse ungdommene før. Han skulle bare handle litt etter skolen men havnet midt i et helvete. Når han går ut av bilen og skal lukke døren ser han ned i bakken og sier «takk igjen, jeg glemmer deg aldri.» Jeg sier at det går bra, vi er harde og sterke! Jeg sier at for meg så er han en stjerne. Han blir rød i ansiktet men ler høyt med skrattende øyne og går.

Selv om de slutter med å gjøre narr så vet jeg like godt som alle andre som har blitt utsatt for plaging og mobbing at det setter seg som en kniv i sjelen. Denne gutten kommer garantert til å huske denne dagen som en av de verste. Hvor er respekten for hverandre? Hvorfor forpeste hjernen med en tanke om å være dum med et annet menneske og siden gjøre det til virkelighet? Vær snill med hverandre istedenfor! Vær omtenksom og snill istedenfor å trykke hverandre ned og forstørre arr og sår!

Alle kan umulig like alle, men for helvete: vis litt respekt uansett! Hadde jeg kunne skulle jeg sendt alle dumme plagere på en båt til en øde øy, så kunne de mobbet skiten ut av hverandre! Usch!

Du ser rar ut med håret oppsatt, grønne øyne, jævla romvesen, du ser ut som en kineser fordi dine øyne er små, du er så jævla dum som bor ute i skogen, osv. Ord som setter spor.

I dag har jeg håret oppsatt fordi jeg trives med det, mine øyne er uforandret men jeg liker de. Jeg kommer fra noe barn i min barndom kalte for skogen og jeg er stolt over det. Jeg kan sitte med mine grønne øyne og mitt oppsatte hår midt ute i ingenmannsland og minnes hva jeg har lært av å vokse opp der jeg gjorde. Minnes å ta lærdom av hvordan jeg har blitt den jeg er, være takknemlig for hvem jeg er. Det er ok å ha litt små øyne, oppsatt hår er jo forbasket fint og skogen er det vakreste vi har.

Alle mennesker er vakre på sin måte. Så vis respekt for hverandre, ta vare på hverandre, verdsett og prioriter det som er viktig. Det er aldri viktig å være dum med andre. Tenk alltid før du snakker, ett ord kan ødelegge et menneskes liv. Jeg sier som morfar alltid sa til oss. Man skal gjøre hva man vil og si hva man vil, men man skal kunne leve med det senere også.

Ta ikke i mot skit! Vi er sterke, vi er harde!   ‪#‎fuckmobbing‬

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.