Eivind Skår Ertesvåg 
Da Tonys mor Elia falt og brakk hoften forsto familien hurtig at det nok var mer enn bare hoftene som begynte å bli dårlige. Hukommelsen var heller ikke lenger hva den en gang var, og hun hadde tydelige tegn på demens.
Broren hennes foreslo at det nok var best hun kom på aldershjem, men Tony hadde andre planer. Som hjemmearbeidende kunstner kunne han se etter moren, så hun flyttet inn hos ham i stedet.
Samtidig med at moren flyttet inn hos ham kjøpte han seg et nytt kamera, opprinnelig tiltenkt å fotografere kunstverkene, men en dag han drev og testet det, kom moren inn for å se hva det var han holdt på med. Det Tony ikke visste da, var at det var startskuddet på en uvurderlig bildeserie han senere skulle komme til å kalle «Mamma, i mellomtiden».
Foto: Facebook
Gjennom morens fortellinger om sitt liv kunne Tony bruke kameraet til å fange minnene hennes, og for Tony som ikke så sin hardtarbeidende mor så veldig mye under oppveksten var disse historiene gull verdt.
Foto: Facebook
Ettersom moren bodde hjemme hos Tony hadde han nå alltid en modell for hånden, en modell som alltid velvillig stilte opp på bilder når han fikk inspirasjonen til det. Og for Elias del ga fotoprosjektet henne en følelse av tilhørighet og ga henne ny mening med livet.
Foto: Facebook
– Hun følte seg verdsatt igjen. At livet ikke lenger var over. For livet er ikke over – noe hun beviser om og om igjen, forteller Tony.
Foto: Facebook
Fotoprosjektet har senere berørt mennesker over hele verden, og i tillegg til flere utstillinger har Tony også gitt ut en bok med bilder av sin kjære mor.
Foto: Facebook
– Selve prosessen med å ta bildene er det jeg husker best. Latteren, minnene og ablegøyene, sier Tony.
Foto: Facebook
Nå er det tre år siden prosjektet startet, og Elia husker ikke lenger navnet på sønnen. Men til tross for dette, er Tony takknemlig over tiden han fikk sammen med henne i de klare øyeblikkene. Det var hans mulighet til å ta pent farvel med sin mor – ved å udødeliggjøre henne i bokform.
Demens er utvilsomt en stor utfordring, både for de som rammes og de pårørende, men Tonys prosjekt viser at med litt fantasi er det fullt mulig å finne metoder hvor man kan være sammen og dokumentere minnene før det er for sent.
Foto: Facebook
Del gjerne hvis du kjenner noen som sliter med demens, enten som rammet eller pårørende for å vise dem at det likevel er mulig å bevare minnene man har.