Christine Ertesvåg 
Diagnosen ADHD har lenge vært debattert i mange land. Antallet som får diagnosen øker og mange er skeptiske til medisinering. Bare i Skåne i Sverige økte antallet med diagnosen ADHD med 105 prosent mellom 2008-2010. Skriver svenske Newsner.
«Hadde du vist de tallene til en epidemiolog uten å si hva det var, hadde han uten tvil trodd at det dreide seg om en smittsom sykdom», sier Anders Jacobsson statistiker på socialstyrelsen till Sydsvenskan.
I 2011 var det tall som viste at ca. 5 prosent av alle barn i Sverige hadde ADHD, selv om ikke alle disse hadde fått den medisinske diagnosen. For 25 år siden var tallene på ca. 1 prosent. Sifrene på antall barn som får diagnosen ADHD har altså økt betraktelig de siste årene, og mange beskriver det som en epidemi.
Det er interessant hvor ulikt land behandler denne diagnosen, som for eksempel USA og Frankrike. I USA diagnostiseres ca. 11 procent av barn i alderen 4-17 med ADHD, ifølge CDC (Centers for Disease Control and Prevention).
Spør du APA (American Psychiatric Association) så er det fem prosent av amerikanske barn som lider av diagnosen ADHD.
Noen hevder at legemiddelindustrien har spilt en stor rolle i den økende diagnostiseringen og medisineringen av barn med ADHD-lignende symptom. Det virker som at en del leger og foreldre ser ADHD som et vanlig problem blant barn, ett problem som skal medisineres bort.
Wikimedia Commons
Men det finnes land som ikke føres USA`s linje.
Tallet på antall barn som medisineres for ADHD i Frankrike er mindre en 0.5 prosent. Mye av grunnen til dette er at franske leger ikke tror at ADHD er en diagnose med biologiske årsaker, men en medisinsk tilstand som påvirkes av psyko.sosiale faktorer. Det er også store forskjeller mellom USA og Frankrike når det gjelder markedsføring ADHD-medisinen.
Hvorfor Frankrike definerer ADHD annerledes
Franske barnepsykologer bruker helt andre måter å klassifisere emosjonelle problem i barndommen. I stedet for å gå ut fra den manualen som amerikanske leger bruker (APA’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), anvender franskmennene sin egen manual, som er fremstilt av det franske samfunnet for psykiatri Classification Française des Troubles Mentaux de L’Enfant et de L’Adolescent (CFTMEA).
Denne skiller seg markant fra den amerikanske modellen, og hensikten er å tilby ett alternativ, hvor man fokuserer på å identifisere underliggende faktorer til problemene og ta grep om de på en psykopatologiskt måte.
I Frankrike definerer man ADHD som en sosial avvikelse grunnet flere ulike omstendigheter, men USA ser på ADHD som en nevrologisk avvikelse det symptomene er resultatet av biologiske avvikelser eller en kjemisk ubalanse i hjernen. Også behandlingsmetodene i disse to landene er svært ulike.
Flickr
Franske behandlingsmetoder av ADHD
Når en fransk psykiater diagnostiserer en pasient med ADHD vil de alltid lete etter de underliggende årsakene, og måler barnets angst i ulike situasjoner.
Man velger å behandle problemene med psykoterapi og i blant familieterapi. Det er veldig uvanlig av franske psykiatere å skrive ut medisin for å behandle symptomene. De studerer pasientens matvaner, da dårlig kosthold kan påvirke barnets væremåte. Det vi spiser spiller en ganske så stor rolle når det gjelder energi, humør og måter å tenke på.
Sammenlignet med USA, der mellom 1 og 15 prosent diagnostiseres med ADHD – er tallene 3,5 prosent i Frankrike, skriver legen Marilyn Wedge, som er forfatter av boken ”En sykdom som kalles barndom: Hvorfor ADHD ble en amerikansk epidemi”.
I følge Marilyn Wedge spiller barnets oppvekst en stor rolle. Hun mener også at franske foreldre er mer opptatt av en «ordnet livsstil», som faste tider for måltider, samt at de lar barna skrike en stund før de får foreldrenes oppmerksomhet når de er små. De må lære seg selvdisiplin i tidlig alder, og Marilyn Wedge tror at dette kan være en av årsakene til at barna ikke trenger å medisineres i samme grad.
Wikimedia Commons
I USA har leger blitt betalt for å hevde hvor farlig det er med ADHD samt fordelene med å ta medisin – Få nevner bivirkningene som medisinering kan innebære.
Det er lett for forbrukere og foreldre og tro på informasjon når den kommer fra kjente universitet som Harvard University. Men ikke alle vet at det er firma som tjener penger på salget og at disse iblant sponser og ligger bak studiene.
Flickr
Hvordan kan denne informasjonen brukes for å behandle ADHD på best mulig måte?
Frankrikes metode for å behandle problemene rundt ADHD er et bra eksempel som burde brukes på alle pasienter, spesielt barn, mener Marilyn.
I steden for å som i Frankrike gå «til bunnen» av problemene som assosieres med ADHD, synes mange å mene at ADHD er «et problem» som løses best med medisin.
Det er ikke bare uetisk, men kan også ha negativ innvirkning på barnets selvfølelse.
Marilyn Wedge mener også at det ikke er så enkelt som å bare skylde på amerikanske leger, som oftest tror de at det de gjør er rett.
Det er også flere og flere leger i dag som tar problemet med overdiagnostisering av ADHD på alvor.
Flickr
Det er interessant å lese om hvordan de «løser problemet» i USA, samtidig som de klarer seg nesten uten medisiner i Frankrike.
Det er bra at dette tas opp til diskusjon for som det går trender i alt annet, gjelder dette også for medisiner og behandlinger dessverre.
Vi får håper på flere studier om ADHD og at behandling bedre tilpasses hvert enkelt individs behov. Det er det viktigste!
Del gjerne denne artikkelen videre for økt kunnskap om ADHD!