Shirley – har Norge valgt rett?

146

Da Shirley var i midten av 20-årene stakk hun og noen venninner til Vegas. Dette var første

gang hun spilte i et casino og det gav mersmak. Rundt 10 år senere arbeidet Shirley som

advokat på østkysten i USA. Fra tid til annen stakk hun av til Atlantic City og gjorde det hun

likte best. Da hun nærmet seg femti skulket hun jobben fire ganger i uken for å besøke et

nyåpnet casino i Connecticut hvor hun spilte blackjack. Shirley kunne spille for tusenvis av

dollar i hver runde og det skjedde alt for ofte at hun måtte rote rundt på gulvet i bilen for å

samle sammen 35 cent til å betale bomavgiften på hjemturen.

 

Til slutt hadde hun brukt opp kreditten på flere kredittkort og manglet 35 cents til

bomavgiften hun måtte betale for å komme hjem. ”Jeg ville spille hele tiden», sa hun. ” Jeg

elsket spillet – og jeg elsket rusen jeg fikk.”

 

I 2001 grep loven inn. Shirley ble dømt for å stjele penger fra flere klientkonti, noe som gav

henne 2 år bak lås og slå. På veien tilbake til livet begynte hun å gå på møter med Anonyme

Gamblere og ta terapitimer. ”Jeg forsto at jeg var blitt avhengig,” sa hun. ”Det tok meg lang

tid å erkjenne faktum og si det høyt, men jeg var avhengig akkurat som så mange andre.”

 

Tidligere var ideen om at en person kan bli avhengig av en vane på samme måte som et

stoff, kontroversielt. Da Shirley ble arrestert fortalte aldri hennes rådgivere at hun var en

misbruker; det bestemte hun selv.

 

Hva?

Mens psykiatrien tidligere mente at spillavhengighet mer var en tvangslidelse enn et

misbruk, er det i dag bred enighet om at det er et misbruk som krever en ny forståelse for

den underliggende biologi og som har forandret måten spillavhengige blir hjulpet.

Bredere aksept i befolkningen og en lettere tilgang til spill gjør behovet for effektiv

behandling ennå mer nødvendig.

 

American Psychiatric Association (APA), som baserer seg på en rekke nye undersøkelser,

mener i dag at likheten mellom spillavhengighet og stoffmisbruk er langt større enn tidligere

antatt.

En rekke kretser i hjernen, kjent som ”belønningssystemet,” knytter sammen ulike spredte

områder som er involvert i hukommelse, bevegelse, glede og motivasjon.

Når vi deltar i en aktivitet som holder oss i live eller hjelper oss videreføre våre gener, vil

nevroner i belønningssystemet sprute ut en kjemisk budbringer som kalles dopamin; noe

som gir oss tilfredsstillelse og oppmuntring. Skjer stimuleringen av vanedannende

legemidler, vil belønningssystemet spre opptil 10 ganger mer dopamin enn vanlig.

 

Vedvarende bruk av slike stoffer vil redusere deres evne til å gi glede og avhengige trenger

stadig større doser. Undersøkelser viser at spillavhengige og stoffmisbrukere deler flere

impulsivitets og belønningssøkende genetiske disposisjoner. På samme måte som en

stoffmisbruker trenger mer stoff, vil en spilleavhengig være tilbørlig til å ta større risker.

 

Ny forståelse av spilleavhengighet har hjulpet forskere redefinere begrepet avhengighet.

Mens eksperter pleide å tenke på avhengighet som en avhengighet av et kjemisk stoff, ser

de nå på det som en jakt etter belønning uansett konsekvenser. ”Tidligere mente vi at du

måtte ta inn et stoff som endret hjernen, mens vi i dag vet at alt vi gjør endrer den,” sier

Timothy Fong, psykiatrisk avhengighetsekspert ved University of California Los Angeles

(UCLA).

 

Shirley

Vår venn Shirley, som nå er i 60-årene arbeider som seniorrådgiver i et behandlingsprogram

for de med spillavhengighet. ”Jeg er ikke i mot spill,” sier hun. ”For de fleste er dette

underholdning, men for noen få kan det være uheldig. Jeg vil at folk skal forstå at du kan bli

avhengig og at casinoene tar ansvar.”

 

Hjelp og selvhjelp

Med ny kunnskap om hva spilleavhengighet er og hvor den kommer fra, kan legene i dag

tilby flere typer medisiner som hjelper den enkelte til å komme over trangen.

Dusinvis av studier bekrefter at kognitiv atferdsterapi kan være til god hjelp. Spillavhengige

kan for eksempel lære å håndtere irrasjonelle forestillinger som at en rekke tap eller en

glipp, for eksempel to av tre kirsebær på en spilleautomat, signaliserer en snarlig seier.

 

De nye seriøse nettcasinoene, som i dag har millioner av kunder over hele verden, har ingen

ønsker om at deres kunder kommer i noe form for avhengighet. Avhengighet kan av og til

skape mye inntekter på kort sikt, men vil på lang sikt gjøre mer skade. Isteden tilbyr de alle

sine spillere muligheten til å stenge seg selv ute for kortere eller lengre periode, de oppgir

adresser og kontaktinformasjon til hjelpelinjer og organisasjoner som tilbyr assistanse og de

følger med på spillere som skiller seg ut og snakker med disse direkte.

 

Norge 2017

Rett før jul 2016 la kulturminister Linda Hofstad Helleland frem stortingsmeldingen «Alt å

vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk,” hvor det går frem at Norge viderefører

eksisterende politikk. De kommer ikke til å legge opp til en lokal lisensordning hvor

internasjonale casino og spilloperatører kan søke om en Norsk lisens og dermed få rett til å

markedsføre seg i Norge.

 

Hvorfor?

Hovedmålet for regjeringen Solberg har vært å komme frem til et system som sikrer at

lotteri og pengespill tilbys på en trygg måte slik at uheldig spilladferd reduseres. Regjeringen

mener at dagens måte med et spillmonopol gjør denne jobben best.

 

Med dagens spillmonopol hvor Norsk Tipping og Rikstoto er de som rettmessig kan

markedsføre spill i landet, vil det være en naturlig konsekvens at det er disse som skaper

flest spillavhengige. Etter Stortingsvedtak fra 2003 skal inntil 0,5% av Norsk Tippings

overskudd avsettes til tiltak mot spillavhengighet. For 2017 er det satt av 15 millioner kroner til dette arbeidet.

 

Internasjonale nettcasinoene

De seriøse internasjonale nettcasino har alle en lisens. Mange av de mest populære casinoene i Norge har en lisens fra Malta.

Lisensen setter strenge rammer for hvordan casinoene skal operere og overvåkningen fra Malta Gaming Authority er streng og omfattende.

 

En av hovedargumentene til Lotteritilsynet og den Norske regjering mot internasjonale

spilloperatører er manglende kontroll – et argument som kan være lett å forstå. Hadde den

Norske regjeringen gått inn for å tildele internasjonale spilloperatører en lokal norsk lisens,

ville Lotteritilsynet fått samme kontroll over disse som over Norsk Tipping. For forbruker ville

en ny konkurransesituasjon gitt bedre produkt og tilbud. For idretts- og kulturverden ville

flere aktører kunne gitt høyere inntekter.

 

Mange mener at Norge med sitt siste nei har sagt ”nei takk” til en vinn-vinn situasjon. Hva mener du?

Informasjon til denne artikkelen er blant annet hentet ”Gambling on the Brain” og det Norske

kulturdepartement.

LIK SIDEN VÅR