Eivind Skår Ertesvåg 
Ekte kjærlighet. – En sykepleier forteller:
Klokka var ca 08:30 om morgenen når en eldre herremann i 80 år kom til klinikken for å se til såret hans og fjerne noen sting fra tommelen. Han forklarte at han måtte skynde seg til et møte kl 9:00.
Jeg lyttet og ba ham om å sitte på venterommet. Jeg visste det ville ta mer enn en time før noen kunne hjelpe ham, men sa ikke noe om det til ham. Jeg så at han med jevne mellomrom så på klokken sin og bestemte meg derfor for å undersøke sårene med en gang fordi jeg fortsatt ikke var opptatt med en annen pasient.
Ved nærmere undersøkelse, så jeg at sårene hadde grodd pent. Meg og den gamle mannen begynte å snakke mens jeg stelte sårene. Jeg spurte ham om han hadde en annen legetime fordi han hadde det så travelt. Han svarte nei og fortalte at han trengte for å komme videre til sykehjemmet for å ta seg av sin syke kone og gi henne frokost.
Jeg spurte ham om hennes helse, og han fortalte meg at han hadde tatt vare på henne i lang tid fordi hun hadde Alzheimers sykdom. Jeg spurte om hun ville bli sint hvis han var litt sent. Han svarte at hun ikke lenger visste hvem han var, og at hun ikke kunne kjenne ham igjen i de siste fem årene.
«Tviler du noen gang på og gå dit hver morgen, siden hun ikke vet hvem du er?» spurte jeg.
Han smilte da han tok hånden min og plasserte den i hånden og sa.
«Hun vet ikke hvem jeg er, men jeg vet hvem hun er.»
Jeg måtte kjempe for å holde tårene tilbake, tenker at det er slik en kjærlighet som jeg ønsker i livet mitt.