To små gutter unngikk potensielle kidnappere fordi de husket mammas tips

11538

For tre dager siden sto jeg i dusjen rundt 08:30, plutselig føltes det som om jeg ble skutt i venstre eggstokk. Det var en uutholdelig smerte som gjorde meg svimmel og utrolig kvalm.

Med hjelp av noen usynlige engler, klarte jeg å samle krefter nok til å kle på meg noen klær, og kjørte mine fire barn og meg selv de fem minuttene de tar til legevakta (Da alt dette var over, innså jeg hvor tåpelig det var av meg å kjøre når jeg hadde intense smerter. Vær smartere enn jeg var – ring en ambulanse!)

I et øyeblikk av hva jeg mener er uklar tenkning på grunn av smerte, forlot jeg mine to eldste gutter på 10 og 8 år på en benk utenfor legevakta. De skulle vente på vår snille nabo som skulle komme å plukke dem opp og ta dem til skolen (takk til mine foreldre som ordnet alt dette mens jeg kjørte til legevakta). Mine to yngste og jeg gikk inn på legevakta for å se om vi kunne finne ut hva pokker som var årsaken til smertene. Resultatet? En ovarialcyste. Dette er en væskefylt sekk som utvikles i en eggstokk eller på overflaten, virkelig ikke behagelig!

Det var ikke før guttene mine kom hjem fra skolen rundt 15:30, at jeg fant ut at de hadde vært alt for sen til skolen. Jeg hadde feilaktig antatt at naboen vår kom fra hans hus (ikke et sted lenger unna), så mine to gutter satt utenfor legevakta i 40 minutter. Ikke de 5 minuttene jeg hadde forventet. Deres historie om hva som hadde skjedd mens jeg idiotisk nok hadde forlatt dem der ute alene gjorde meg samtidig syk og takknemlig.

I løpet av de 40 minuttene guttene satt og ventet, fikk de sin første erfaring med perverse fremmede mennesker, som jeg så ofte advarer om. De ble kontaktet av en voksen kvinne og to menn som spurte dem om de ville “hjelpe dem ut ved å gå inn på badet hvor kjæresten var hadde gjemt seg for legen og se om de kunne overbevise ham til å komme ut og bli behandlet.” Ja, jeg er alvorlig, det er hva de sa.

Selv etter at min eldste sønn avviste dem, fortsatte de.

«Vær så snill? Du kan virkelig redde liv hvis du bare vil gå inn på badet og fortelle ham at det er trygt å komme ut.”

Sønnen min svarte «nei takk» på alle henvendelsene, før de til slutt ga opp.

Jeg sto med åpen munn da guttene fortalte meg hva som hadde hendt.

Mitt sinne ble omgjort til enorm takknemlighet da jeg hørte at guttene hadde fulgt «vær trygg reglen» som vi som familie hadde gjennomgått for ikke så lenge siden. Det var denne regelen som hadde gjort at guttene mine forsto at disse menneskene ikke hadde gode hensikter. Spesifikt går denne regelen ut på å identifisere en «utrygg person»

Den eldste sønnen min: “Mamma, jeg visste at de var utrygge personer, fordi de ba oss om hjelp. Voksne ber ikke barn om hjelp.”

Utrygge personer

Har du hørt om konseptet, utrygge mennesker? Pattie Fitzgerald, skaperen av Safe Ever After forklarer hva dette handler om: “Slutt å fortelle barna dine at de ikke skal snakke med fremmede. En dag har de kanskje en god grunn for å måtte be en fremmed om hjelp. Du bør heller lære dem at mange fremmede er trygge, mens andre, de som ikke er trygg, kan vi kalle «utrygge fremmede.»

En av hennes retningslinjer for hvordan barn kan vite om en fremmed er trygg eller ikke, er å huske på regelen som denne gutten gjorde. «Utrygge personer» spør barn om hjelp. Hvis en trygg voksen trenger hjelp, vil den voksne be en annen voksen om hjelp. Ikke en liten gutt. Det er også flere regler som kan hjelpe barn med å skille trygge fra utrygge fremmede. På Safely Ever After kan du lese om flere av reglene.

Sett deg inn i denne informasjonen. Vær så snill. Hold familiemøter hvor du snakker om og rollespiller disse begrepene med jevne mellomrom. Denne erfaringen har gjort meg takknemlig for at vi hadde gått over dette i det siste, men enda mer, det gjorde meg fast bestemt på å fortsette å gå over disse «bli trygge reglene.» Jevnlig.

Uttrykket “kunnskap er makt” gjelder utvilsomt for våre barn. Vi vet at vi ikke alltid kan være fysisk tilstede for å beskytte våre barn. Men, kan vi styrke dem og gi dem selvtillit ved å lære dem hva de kan gjøre i disse type situasjoner.

Jeg delte denne opplevelsen med deg slik at du kan lære av det. Som vi har gjort. Hvis du ikke allerede har, sitt av tid til å bli enig med dine barn om noen trygghetsregler for din familie. En dag kan du bli evig takknemlig for at du gjorde nettopp det.

Del gjerne innlegget videre med andre foreldre. 

Innlegget er skrevet av Jodi Norton, og publisert på bloggen hennes Time Well Spent

LIK SIDEN VÅR