Anne C. Olsen 
Visste du at hjernen din produserer nok watt til å drive en lyspære?
Vi kom over noen fascinerende fakta om menneskehjernen. Når du har lest til bunnen av denne saken vil du være imponert over hvor fantastisk hodet ditt er…
1. Hjernen er en fettklump
Seksti prosent av den menneskelige hjernen består av fett.
Ikke bare gjør det hjernen til det feteste organet i menneskekroppen, men disse fettsyrene er avgjørende for hjernens ytelse.
Det er derfor viktig at du sørger for påfyll av sunne næringsstoffer. Laks, egg, spinat, kål, nøtter og blåbær er mat hjernen din liker, sier Northwestern Medicine. En hyggelig bonus for mange av oss er at kaffe og mørk sjokolade også er bra for hjernen.
2. Hjernen din er ikke ferdig formet før du er 25 år
Utviklingen av hjernen starter fra baksiden av hjernen og jobber seg fremover til fronten.
Tenåringsforeldre vil muligens nikke gjenkjennende til det at frontallappene, som kontrollerer planlegging og resonnement, er den siste delen av hjernen som blir ferdig utviklet.
Og hjernen er ikke ferdig formet før man er 25 år.
3. Du kan ikke skylde på lagringskapasitet om du har dårlig husk
Hjernens lagringskapasitet anses som praktisk talt ubegrenset.
Forskning tyder på at den menneskelige hjernen består av rundt 86 milliarder nevroner. Hvert nevron danner synapser, altså forbindelser, til andre nevroner. Hjernen kan ha opptil 1 kvadrillion (100 000 milliarder) slike forbindelser.
Over tid kan disse nevronene kombineres og øke lagringskapasiteten.
Ved Alzheimers sykdom kan mange nevroner bli skadet og slutte å virke, spesielt påvirke hukommelsen.
4. Hjernen din jobber raskere enn en Ferrari
Informasjonen i hjernen reiser opp til imponerende 430 km/t. Det er 105 km/t høyere hastighet enn de fleste Ferrari-modellene holder.
Når et nevron stimuleres, genererer det en elektrisk impuls som går fra celle til celle. En forstyrrelse i denne prosessen kan forårsake epileptisk anfall.
5. Ryggmargen sender beskjeder fra hjernen til resten av kroppen
Ryggmargen slutter å vokse rundt 4 årsalderen. Ryggmargen din består av et knippe nervevev og støtteceller og er ansvarlig for å sende meldinger fra hjernen din gjennom hele kroppen.
Ryggmargen er hovedkilden til kommunikasjon mellom kroppen og hjernen. ALS, eller amyotrofisk lateral sklerose, fører til at nevronene i hjernen og ryggmargen dør, noe som påvirker kontrollert muskelbevegelse.
En annen sykdom som påvirker både hjernen og ryggmargen er multippel sklerose (MS). Ved MS angriper immunsystemet det beskyttende laget som dekker nervefibrene, og forårsaker kommunikasjonsproblemer mellom hjernen og kroppen.
6. Du bruker mer enn 10 prosent av hjernen din
Du har kanskje hørt den mye gjentatte påstanden at du bare bruker 10 prosent av hjernen din? Det er rett og slett en myte. Du bruker faktisk hele hjernen, selv når du sover.
Nevrologer har funnet at hjernen din alltid er aktiv.
7. Hjernen veier rundt 1,4 kilo
Den menneskelige hjernen veier 1,4 kilo.
Størrelse innebærer imidlertid ikke alltid intelligens. Menn har en tendens til å ha større hjerner enn kvinner.
8. Dette skjer når du får hjernefrysing
Hjernefrysing heter sphenopalatin ganglioneuralgi på fagspråket. Denne smerten oppstår når kulde treffer reseptorene i det ytre dekke av hjernen, kalt hjernehinnen.
Kulden skaper en utvidelse og sammentrekning av arterier, noe som forårsaker hodepinen vi av og til opplever når vi spiser is litt for fort.
9. Hjernevev på størrelse med et sandkorn inneholder 1 milliard synapser
Et stykke hjernevev på størrelse med et sandkorn inneholder 100 000 nevroner og 1 milliard synapser.
Skader på nevroner kan imidlertid ha stor innvirkning. Under et slag, for eksempel, klarer ikke blodet å transportere oksygen til hjernen. Som et resultat kan hjerneceller dø, og evner i det bestemte området av hjernen kan gå tapt.
På samme måte oppstår Parkinsons sykdom når cellene i en del av hjernen din kalt substantia nigra begynner å dø.
10. Hjernen din er et kraftverk
Den menneskelige hjernen kan generere omtrent 23 watt strøm, altså nok til å drive en lyspære.
All den kraften krever litt sårt tiltrengt hvile. Tilstrekkelig søvn bidrar til å opprettholde banene i hjernen din.
Så uttrykket «lade batteriene» med litt søvn er ganske treffende! Søvnmangel kan dessuten øke oppbyggingen av et protein i hjernen din som er knyttet til Alzheimers sykdom.
Kilde: Northwestern Medicine