Eivind Skår Ertesvåg 
Å miste sine foreldre er brutalt. Det er voldsomt å oppleve at menneskene som alltid har vært der, hjulpet deg, støttet deg og overøst deg med betingelsesløs kjærlighet er borte for alltid.
Coachen Lisa Schmidt har mistet begge foreldrene sine. Moren og faren hennes døde med to års mellomrom.
Tapet av foreldrene har satt dype spor. Det har fått Lisa til å skrive om følelsene sine i en tekst jeg tror mange vil kjenne seg igjen i. Du kan lese den under.
1. Telefonen er alltid innenfor en armlengdes avstand når jeg sover. For jeg gikk glipp av samtalen om at min mor hadde dødd.
2. Tanken på min mors død gjorde meg fysisk syk, 6 måneder etter at hun gikk bort. Jeg kastet opp – bokstavelig talt.
3. Deres bortgang har til tider splittet det som er igjen av vår familie. Jeg har gjort mitt beste for å etterleve deres ønsker, noe som innimellom har gjort meg til den «slemme». Byrden av dette har vært tung. Men jeg forstår hvorfor jeg ble valgt. Det har gjort meg til en sterkere person, noe jeg er takknemlig for i dag.
4. Jeg kan fortsatt bli forbannet fordi sønnen min aldri fikk oppleve dem som besteforeldre. Jeg føler at han har blitt robbet. Han ville ha forgudet dem, og dem han.
5. Jeg vil ikke bytte tiden jeg fikk med dem mot noe. Men noen ganger tenker jeg at det ville ha vært enklere hvis de døde mens jeg var veldig ung. Da ville minnene ha vært færre.
6. Ikke kom til meg og klag på foreldrene dine. Da vil du få en skyllebøtte i retur om takknemlighet og verdsettelse. Fordi jeg er medlem i klubben «Kjære Foreldre», ville jeg ha tatt din plass uten å blunke, så hold munn! Skaff deg litt perspektiv! Forstå hvor flyktig livet er!
7. Det er som å være en enke – en «klubb» jeg aldri ønsket medlemskap i. Hvor kan jeg si opp medlemskapet!?
8. Bare andre «klubbmedlemmer» skjønner fullt ut hva dette gjør med et menneske. De bare forstår det. Jeg kan ikke forklare det på en annen måte.
9. Livet går videre. Men det vil hende, selv mange år etter, at du bryter sammen som om det skjedde i går.
10. Når du ser venner eller til og med helt fremmede sammen med sine foreldre, vil du av og til bli sjalu. Misunnelig på tingene de gjør sammen. Forbannet fordi mammaen din ikke er der for å planlegge dåpen sammen med deg. De store begivenhetene i livet blir aldri de samme…
Her sitter jeg, 10 år senere. Det hender fortsatt at jeg strekker meg etter telefonen når noe spennende har skjedd. Så slår det meg: Jeg kan ikke ringe dem lenger…