Ingen mobiltelefon. Ingen Google. Ingen Netflix. Ingen kamera i lomma.
Likevel klarte vi oss helt fint.
For mange som vokste opp på 70- og 80-tallet besto hverdagen av små rutiner og vaner som i dag nesten har forsvunnet fullstendig.
Noen av dem vil nok dagens barn knapt tro at vi faktisk gjorde.
Her er ti ting som garantert vil vekke minner hos mange.
1. Vi gikk til telefonkiosken for å ringe
Før mobilen kunne du ikke bare ringe noen hvor som helst.
Var du ute og måtte få tak i noen, kunne løsningen være den røde telefonkiosken.
Man måtte ha mynter tilgjengelig – og gjerne også kunne telefonnummeret utenat.
Telefonkiosken ble en viktig del av norsk hverdagsliv. I Norge var det faktisk ventelister for å få fasttelefon helt inn på 1970-tallet, og telefonkiosken var derfor en nødvendighet for mange.
I dag står noen av de gamle røde kioskene igjen som kulturminner.
2. Vi slo opp folk i telefonkatalogen
Trengte du telefonnummeret til noen?
Da tok du frem en diger bok.
Telefonkatalogen lå i svært mange norske hjem, og der kunne du lete deg alfabetisk frem til navn, adresse og telefonnummer.
Den første norske telefonkatalogen kom allerede på 1800-tallet, og papirkatalogen holdt stand i mer enn hundre år. Den siste ordinære papirutgaven kom i 2009.
Mange husker også Gule Sider, hvor bedriftene var sortert etter bransje.
I dag tar det sekunder å finne et nummer på mobilen.
Den gangen kunne jakten ta litt lenger tid.
3. Hele familien delte én telefon
Telefonen var ikke personlig.
Den sto gjerne på et lite bord i gangen eller i stua, og når den ringte, kunne hvem som helst i familien ta den.
Ville du snakke med en venn, måtte du ofte først gjennom foreldrene.
«Hei, er Anne hjemme?»
Og dersom kjæresten ringte, måtte man bare håpe at mamma eller pappa ikke ble stående i nærheten og lytte.
Privatliv fungerte litt annerledes den gangen.
4. Vi samlet oss rundt én TV
I dag kan én familie ha TV-er, nettbrett, mobiler og PC-er i nesten alle rom.
På 70- og 80-tallet var det langt vanligere at hele familien samlet seg rundt den samme TV-en.
Og ville du se favorittprogrammet ditt, måtte du møte opp når det faktisk ble sendt.
Ingen pauseknapp.
Ingen «start forfra».
Ingen streaming senere på kvelden.
Vi har tidligere skrevet om TV-seriene fra 80- og 90-tallet mange fortsatt husker. Den gangen kunne et populært program bli en felles opplevelse fordi så mange så det samtidig.
5. Vi ventet på at TV-programmene skulle begynne
TV-en viste ikke programmer døgnet rundt.
Det kunne være prøvebilde, tekstplakater eller ganske enkelt ingenting å se på før sendingene startet.
Og når programmet endelig begynte?
Da satt vi klare.
For dagens barn, som har millioner av videoer tilgjengelig når som helst, er selve ideen om å vente på at TV-en skulle begynne, ganske fremmed.
6. Vi tok opp favorittsangen fra radioen
Denne vil mange kjenne seg igjen i.
Du satt klar ved kassettspilleren og ventet på at favorittsangen skulle komme på radio.
Så trykket du på REC.
Utfordringen var selvfølgelig radioprogramlederen.
Kunne han bare slutte å snakke før sangen startet?
Og enda verre: Kunne han la være å snakke over slutten?
En perfekt opptakskassett krevde både tålmodighet og raske fingre.
Etter hvert satt mange med egne hjemmelagde mixtapes med favorittsangene sine.
7. Vi kunne ta 24 bilder – og måtte håpe de ble bra
Før digitalkamera og mobiltelefoner hadde mange fotoapparater med filmrull.
Den kunne for eksempel inneholde 24 eller 36 bilder.
Det betydde at man ikke tok 15 nesten identiske bilder av samme motiv.
Man tok gjerne ett.
Og så måtte man vente.
Filmen skulle leveres til fremkalling, og først dager senere fikk man se om bildet faktisk ble bra.
Lukket noen øynene?
Var fingeren foran linsen?
Synd.
Det oppdaget du først da bildene kom tilbake.
8. Vi planla TV-kvelden med avisa
Ville du vite hva som gikk på TV?
Da kunne du slå opp i avisas TV-program.
Mange studerte programoversikten nøye og planla kvelden rundt det som skulle sendes.
Det var heller ikke hundrevis av kanaler å velge mellom.
Dermed visste ofte skolekameratene nøyaktig hvilket program du snakket om dagen etter.
Vi har tidligere skrevet om 10 nostalgiske ting fra hjemmet mange husker fra 70- og 80-tallet, og gamle radioer og telefoner er blant tingene som fortsatt vekker sterke minner.
9. Vi fant veien med kart – eller spurte noen
Ingen GPS fortalte deg at du skulle svinge til høyre om 300 meter.
Skulle familien på langtur, kunne et stort veikart ligge brettet ut i bilen.
Og selvfølgelig var det alltid like enkelt å brette det sammen igjen.
Kjørte man feil, hadde man i praksis tre alternativer:
Se på kartet igjen.
Spørre noen.
Eller bare kjøre videre og håpe.
Utrolig nok kom vi som regel frem.
10. Vi kunne være utilgjengelige i flere timer
Kanskje er dette den største forskjellen av alle.
Når barn gikk ut for å leke, kunne foreldrene faktisk ikke kontakte dem.
Ingen mobil.
Ingen GPS-klokke.
Ingen melding om hvor man var.
Beskjeden kunne ganske enkelt være:
«Kom hjem til middag.»
Så syklet man rundt, spilte fotball, bygget hytte i skogen eller besøkte venner.
Og når det begynte å bli sent, dro man hjem.
En helt annen hverdag
Det er lett å romantisere fortiden.
Mye er selvfølgelig både enklere og bedre i dag.
Men det er likevel fascinerende hvor fort helt vanlige deler av hverdagen kan forsvinne.
Telefonkatalogen, kassettspilleren og telefonkiosken var ikke nostalgiske symboler den gangen.
De var bare hverdagen.
Og kanskje er det nettopp derfor minnene blir så sterke.
Hvor mange av disse ti tingene husker du? Og hva gjorde vi før i tiden som du mener burde vært med på listen?
Kilder: Store norske leksikon, Teknisk museum/NTB og Telenor-historikk.
