Eivind Skår Ertesvåg 
Charlotte O’Brien, en 12 år gammel jente som gikk i 7. klasse ved Santa Sabina College i Sydney, tok sitt eget liv 8. september etter å ha blitt utsatt for to år med mobbing.
Hennes fortvilte far, Mat, vil lese opp hennes siste farsdagsbrev under begravelsen som holdes denne uken. Brevet, skrevet bare en uke før Charlottes død, viser hvor omsorgsfull og reflektert hun var, til tross for alt hun gikk gjennom.
En siste hilsen til far
I brevet til sin far skrev Charlotte blant annet at han var «mer enn en kaptein; du er også som havet. Du kan være rolig og kraftfull. Sterk når du må være det».
Ordene hennes malte et bilde av en far som hun så opp til som en støttespiller og en lærer. Hun beskrev seg selv som en «surfer» som lærte å stole på livet mens hun «red på bølgene» av hans støtte.
Brevet avsluttet med en rørende hilsen:
«Kjære pappa, jeg vil alltid sette pris på deg når jeg sår mine egne frø og blir den kapteinen du lærte meg å være».
Et rop om hjelp som kom for sent
Charlotte etterlot flere brev til sine nærmeste, inkludert et brev til sin mor, Kelly, hvor hun ba henne dele historien for å skape bevissthet rundt mobbing. I brevet uttrykte hun sitt håp om at skolen skulle ta grep og gjøre mer for å beskytte elever fra den samme skjebnen hun hadde lidd under.
Foreldrene til Charlotte mener at skolen, Santa Sabina College, ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen, som ifølge dem fikk alvorlige konsekvenser for datterens mentale helse.
E-poster mellom Kelly og skolen avslører at moren flere ganger uttrykte bekymring for datterens psykiske tilstand og ba om hjelp. Til tross for dette følte foreldrene at skolen sviktet, og at mer kunne vært gjort for å beskytte Charlotte.
Under begravelsen, som vil finne sted ved Charlotte O’Briens tidligere barneskole, Mary Immaculate Catholic Church, forventes hundrevis av venner, lærere og elever å møte opp for å støtte familien i sorgen. På baksiden av programmet for seremonien finnes et dikt som reflekterer Charlottes liv og de vakre minnene hun etterlater seg.
Flere tidligere elever ved Santa Sabina College har nå stått fram og delt historier om skolens påståtte «toksiske kultur», og flere foreldre har reist bekymringer om hvordan mobbing har blitt håndtert ved skolen. Charlotte er bare én av mange som har lidd under slike forhold, men hennes familie håper at hennes historie kan føre til varige endringer.
Charlotte O’Briens siste ønske var at hennes historie skulle brukes til å skape bevissthet og forhindre at andre lider samme skjebne. Det er viktig at vi som samfunn tar lærdom av slike tragiske hendelser, slik at ingen flere familier må oppleve et slikt tap.
