in

12 ting du kanskje ikke visste om advent

Image by Myriams-Fotos from Pixabay

Folk over hele verden feirer advent, perioden hver desember hvor kristne forbereder seg til jul og venter på Jesu Kristi andre komme.

Men hvis kunnskapen din om advent begynner og slutter med adventskalendere – de julekalendere med 24 perforerte vinduer – les videre for å lære 10 ting om advent.

Opprinnelig var dette en fasteperiode

Advent kommer fra det latinske ordet adventus, som betyr ankomst. Det refererer til Jesus ankomst.


Man er ikke helt sikker på nøyaktig når kristne begynte å holde advent, vet vi at munker på 500-tallet begynte å faste tre ganger ukentlig i november. Det er uvisst om det var for å forberede seg til jul eller til Hellig tre kongers-dag, også kalt trettendedag, som feires til minne om Jesus’ dåp og de tre vise menn.

I likhet med fastetiden, der katolikker faster og ber i 40 dager før påske, oppfordrer advent kristne til å faste, slik at de kan fokusere på omvendelse og bønn.

Startdatoen varierer

I de fleste vestlige kirker begynner advent på søndagen fire uker før første juledag.

Så avhengig av kalenderen, kan advent starte i slutten av november noen år, og i begynnelsen av desember andre år.

I den østlige ortodokse kirke begynner advent vanligvis i midten av november, og varer omtrent seks uker i stedet for fire.

Hvert adventlys representerer en fortelling fra Bibelen

Stearinlys representerer håp og evig lys, og er et tradisjonelt adventssymbol. I de vestlige kirkene tenner man lys de fire adventssøndagene før jul. Hvert lys tilsvarer en fortelling fra Bibelen.

I noen kirkesamfunn er det også tradisjon med å tenne et femte lys inne i kransen på første juledag – dette lyset representerer Kristi fødsel.

Lilla farge

Mens grønt og rødt vanligvis forbindes med jul, er det gjerne lilla vi forbinder med avdent.

For kristne representerer fargen omvendelse og faste.

Adventskalendere kommer fra Tyskland

Som mange andre juletradisjoner vi har, kommer også adventskalendere fra Tyskland.

Tradisjonen dukket opp en gang på 1800-tallet da tyske protestanter ønsket å markere adventsdagene frem til jul. Kalendertradisjonen slik vi kjenner den i dag kom på begynnelsen av 1900-tallet. Allerede da ble kalendere produsert og publisert i Tyskland, med sikte på å glede barn i høytiden.

Den første trykte adventskalenderen oppsto i Tyskland tidlig på 1900-tallet med Gerhard Lang. Da Gerhard var en liten gutt, laget moren en kalender til ham med 24 små godterier festet på papp – en søt overraskelse for hver dag frem til jul.

Første søndag i advent

Denne dagen er det den voksne Jesus som står i sentrum, og oppfyllelsen av profetiene om Messias. Det første lyset symboliserer håpet.

Andre søndag i advent

Denne dagen symboliserer lyset fred, og det er profetene i det Gamle testamentet som står i sentrum.

Tredje søndag i advent er en dag for glede

I den katolske kirke kalles tredje søndag i advent Domenica Gaudéte, «Gled dere-søndagen»

På denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.

Det tredje lyset symboliserer kjærlighet, og historien om døperen Johannes.

Fjerde søndag i advent

Det fjerde lyset symbolisere glede, og jomfru Maria.

Klemment Klyp i Fu

I enkelte deler av Norge var St. Clements dag, den 23. november, kjent som «Klemment Klyp i Fu». Dra denne dagen og frem til jul kunne barna få reduserte matporsjoner.

Grunnen var at de da ville sette større pris på den feite kosten i jula. 

Nederland markerer ikke advent

Den reformerte kirken i Nederland markerer ikke advent.

Advent markerer starten på det kristne året

Mens vi feirer nyttår og inngangen til et kalenderår den 31. desember, er det advent som markerer starten på det kristne året.

Første søndag i kirkeåret er første søndag i advent. 

Kilder: Projectbritain, Den norske kirke, Wikipedia, Store norske leksikon og Mental Floss

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

putin youtube

Putin møtte nett-protester på morsdagen

Ung selger samlet inn 1,85 millioner for at den eldre butikkekspeditøren skal kunne pensjonere seg