Hjem Historier fra livet13-åringen svømte i timevis for å redde familien – kalles «overmenneskelig»

13-åringen svømte i timevis for å redde familien – kalles «overmenneskelig»

av Eivind Skår Ertesvåg

Det som skulle være en helt vanlig dag på stranden, utviklet seg til et mareritt ute på åpent hav. Da familien plutselig ble revet med av strømmen, var det én som tok et valg ingen forventer av en 13-åring.

Austin Appelbee svømte alene i timevis for å hente hjelp – uten å vite om moren og søsknene hans fortsatt var i live.

Drevet kilometer etter kilometer til havs

Familien var på ferie ved Geographe Bay på vestkysten av Australia. Med to padlebrett og en kajakk koste de seg i grunt vann, helt til vinden plutselig tok seg kraftig opp.

Årene forsvant, bølgene ble høyere – og på kort tid ble de ført stadig lenger bort fra land.

Moren Joanne (47) forsto raskt alvoret. Hun kunne ikke forlate de to yngste barna, Beau (12) og Grace (8). Derfor tok hun en avgjørelse som senere skulle vise seg å redde alles liv: Hun sendte Austin inn mot land for å hente hjelp.

Kajakken sviktet – og panikken kom

Ingen visste da at kajakken allerede var skadet. Den begynte å ta inn vann, veltet flere ganger, og Austin mistet åren.

Til slutt hadde han bare én mulighet igjen.

– Det begynte å bli farlig. Jeg hadde vært ute i flere timer, forteller Austin til BBC.

Til slutt ga han slipp på kajakken – og begynte å svømme.

Svømte i mørket – helt alene

Austin mistet etter hvert både livvesten og oversikten. Familien kunne ikke se ham. Han kunne ikke se dem. Samtidig ble det mørkere, kaldere og mer urolig på havet.

Det eneste som holdt ham gående, var tankene på moren og søsknene – og bønnene han gjentok for seg selv mens kroppen verket av utmattelse.

Da han endelig kjente sand under føttene etter rundt fire timer i vannet, trodde han nesten ikke det som skjedde.

Men han hadde ikke tid til å kollapse.

– De kan fortsatt være i live

Austin fant morens veske, fikk ringt nødnummeret – og besvimte av utmattelse kort tid etterpå. Da redningsaksjonen startet, visste han fortsatt ikke om familien hans var reddet.

Først senere, på sykehuset, fikk han beskjeden.

– Det var et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme, sa Austin.

Moren fryktet det verste

Ute på havet hadde Joanne allerede begynt å gi opp håpet. Barna frøs. De drev videre. Ingen båter i sikte.

– Jeg hadde antatt at Austin ikke hadde klart det, sa hun.

Familien hadde da blitt drevet hele 14 kilometer til havs.

Da redningsbåten endelig dukket opp, var det full kaos. Barna falt i vannet, og Joanne kjempet desperat for å holde dem samlet.

Alle ble likevel reddet – uten alvorlige skader.

Redningsmannskapene: – Overmenneskelig innsats

Austin selv vil ikke kalles helt. Han mener han bare gjorde det han måtte.

Redningsmannskapene er ikke enige.

Lederen for det frivillige sjøredningsmannskapet beskrev innsatsen som «overmenneskelig», mens politiet slo fast at hans handlinger reddet livene til moren og søsknene.

I dag er Austin tilbake på skolen – riktignok på krykker, med såre bein og minner som vil vare livet ut.

Han kaller det selv bare én ting:

– Det var en tøff kamp.

Her kan du se et nyhetsinnslag om gutten: