Når datteren din går av bussen, flau og oppløst i tårer…Som mor er det «normalt» at jeg ønsker å beskytte henne og støtte henne. Selv om jeg er en dame som tror på fred, kjærlighet og tilgivelse.
Lexi (som er 14 år) forklarte meg hvordan busssjåføren hadde stoppet bussen midt i ruten og skjelt henne ut i 10 minutter foran alle de andre barna. Grunnen? Hun hadde satt på kne og flettet venninnens hår. (Tydeligvis var det at hun satt på kne som irritere busssjåføren.)
Den sinte damen trykket Lexi ned med ord og den sterke reaksjonen kom helt uventet på Lexi.
Da Lexi hadde roet seg ned og vi hadde pratet om det som skjedde, spurte jeg datteren min et spørsmål:
«Lexi, har du lyst til å gjøre noe radikalt?»
«Klart det!» Svarte Lexi.
«Hva om du responderer til busssjåføren med KJÆRLIGHET, det er noe hun tydeligvis mangler! Alt hun kjenner til er sinne og frustrasjon. Hva om du i morgen møter henne med nybakte kaker og en klem?
Både du og jeg vet at hun ikke «fortjener» det. Om noe så skylder hun deg en unnskyldning. Men til syvende og sist, er det ikke dette tilgivelse handler om?»
Min nydelige datter var raskt med å svare, «Kan vi bake kakene nå?»
Neste morgen ga Lexi kaker til busssjåføren. Kvinnen satt der i vantro. Hun visste innerst inne i hjertet at hun hadde overreagert med sinne og dumskap. Allikevel kom Lexi ydmyk til henne, med kjærlighet.
Tro meg når jeg sier at disse kakene sa en million ord til Lexi`s forsvar!
Bussjåføren spurte Lexi, «Kan jeg få en klem også..?»
Og så enkelt gjorde FRED seg gjeldende!