Anne C. Olsen 
Kun seksten år gammel fikk Anniken Huitfeld erfare hvordan sykdom forandrer mennesker og familien.
Utenriksminister Anniken Huitfeld er en av de mest erfarne AP-politikerne. Hun har vært medlem av arbeiderbevegelsen helt siden hun i 1985 var med moren på et foredrag med Reiulf Steen. Den gang var hun en 15 år gammel engasjert elevrådsleder.
Kun et år etter at Huitfeld ble aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF, ble moren hennes rammet av kreft.
– Da ble jeg bråvoksen. Søsteren min var bare åtte år, broren min 13. Jeg prøvde nok å være litt mamma, men klarte det jo ikke. Jeg var jo veldig ung selv. I et par år etter at mamma døde, forsøkte jeg å være en ansvarlig og flink storesøster, men etter hvert ble det for mye for meg, sier Anniken Huitfeld i et intervju med Hjemmet.
Kun seksten år gammel fikk hun erfare hvordan sykdom forandrer et menneske og en familie.
– Mamma og jeg, ja, hele familien, har alltid stått hverandre nær. Men behandling med cellegift forandrer folk, og det er man kanskje ikke forberedt på. Jeg har ingen tro på at sykdom og sorg gjør oss til bedre mennesker, at vi blir klokere av skade. Mammas sykdom og død preget mange år av mitt liv. Jeg har det i meg at det verste kan skje, sier hun i intervjuet der vi får et innblikk i den delen av livet hennes som ikke flimrer forbi på tv-sendte nyheter.
Anniken Huitfelds mor var lærer. Og av og til treffer utenriksministeren vår noen som har hatt moren hennes som lærer.
– Det er veldig hyggelig! Hvis de sier noe om at hun var flink som lærer, eller at hun var grei med dem, blir jeg skikkelig glad. Det gjør meg godt å høre, sier hun og legger til at noen av morens tidligere elever tenker på moren hennes hver gang de ser Anniken på TV.