Eivind Skår Ertesvåg 
Saeed Sid Esbati opplevde noe som ingen mennesker burde opplevde. Han ble utsatt for en rekke rasistiske tilnærminger fra fremmede mennesker når han gikk på gaten, når har var på butikken og på toget. Nå deles hans innlegg på Facebook av tusenvis.
Fredag morgen var jeg på vei til butikken. Jeg ruslet nedover gaten mens jeg pratet med min mor på telefonen. Vi snakket på persisk. To menn i 40 årene kommer gående mot meg. Når de passerer meg så spytter de demonstrativt på bakken foran føttene mine, samtidig som de sier noen stygge ord og går videre. Jeg husker at de sa ordet «sandneger». Mennene har allerede gått et stykke avgårde. Jeg står igjen litt fortumlet. Tenker: Sandneger!? Hvem faen sier slikt? Hahaha. Jeg har lest det på Internett noen ganger, men faktisk aldri hørt noen uttale det. Jaja. Fortsetter samtalen med mamma.
Gammel dame med handlevogn.
Dagen etter, lørdags ettermiddag var jeg på polet i Sundbyberg. Jeg står i køen når jeg blir «påkjørt» bakfra av en eldre dame. «Ojoj» sier jeg og ler. Men hun svarer ikke. Hun kjører på meg igjen med handlevognen sin. Jeg tenker at hun sikkert er senil eller ikke klarer å holde igjen vognen, så jeg stiller meg litt lengre bort fra henne. Ser meg over skulderen og ser at hun med full vilje styrer vognen mot meg og kjører den i meg igjen mens hun mumler noe.
«Hva faen sier man til en dame i den alderen» tenker jeg. Blir jo uansett feil hva man sier eller gjør, så jeg bytter bare kø når hun igjen forsøker å kjøre på meg. På dette tidspunktet har andre folk begynt å bli oppmerksom på den absurde situasjonen. Noen ser brydd ut, noen ser skamfull ut mens de ser ned i bakken, mens andre begynner å le. Jeg holder på å bryte ut i full latter selv. Men jeg vet fremdeles ikke helt hvordan jeg skal reagere når hun tar sats for fjerde gang og ruller mot meg. Da stiller en ung kvinne i 30 årene seg i mellom meg og den eldre damen, uten å si noe. Hele situasjonen blir avsluttet litt merkelig og stille. Jeg sier bare «takk» til den unge kvinnen mens jeg legger varene på båndet. Synes hele situasjonen er pinlig. Hun rister bare på hodet og sier: «Nei, nei. det var bare..nei..Ha en fin dag». Sier «takk det samme» og går derfra.
Jævla IS-terrorist.
Jeg tar pendlertoget fra Sundbyberg. Det begynner å bli ganske fult ved Karlberg. Kommer inn en sliten eldre mann i 50 årene. (Kan ikke ha vært yngre) og setter seg ned foran meg mens han stirrer meg i senk. Jeg trykker videre på mobilen. Ved Centralen så ringer mamma og jeg rekker bare å svare og si en setning før mannen skriker: «Om det er din jævla IS-terrorist-kamerat så kan du hilse han og si at han kommer til å sitte i det fengselet i 100 år, høhøhø» han sier noe mer som jeg ikke oppfatter.
Saeed skriver om sin opplevelse med hverdagsrasisme i Sverige på Facebook.
Jeg tenker: «Idiot. Man setter ikke folk i fengsel før de er dømt.» Han fortsetter å klage, mens jeg demonstrativt fortsetter å prate i telefonen mens jeg ser han i øynene. Han blir stille etter en stund. Jeg legger på. Ingen prater. Jeg reiser meg opp for å gå av i Årstaberg, og han sier noe sånt som «Ja, stikk du. Vi holder øye med deg til du reiser hjem». Jeg svarer: «Så snilt av deg. Men du trenger nok mest å holde øye med deg selv og dine alkoholvaner i første omgang». Jeg går av. Det kjennes litt bedre, å få sjansen til å svare liksom. I rundt ett sekund..
Kommer hjem og må egentlig dusje og bytte klær da jeg skal på en middag, men jeg kommer meg ikke opp fra sofaen. Hjernen er helt tom og går på høygir på en og samme gang. Sykt merkelig! Dette er ikke slik som skjer med meg! Ikke slik. Jeg har gjennom årene merket at jeg er hardbarket, sammenlignet med hva venner og bekjente forteller. Så hva faen skjer? Forsøker å skrive et FB-innlegg. Teit, jeg vet det, men det pleier faktisk å fungere når jeg er skikkelig frustrert…Å skrive av seg, klikke på «send» og så er det avklart liksom. Men lykkes virkelig ikke med å formulere noe vettig og kjenner at jeg ikke vil skrive mer dystert på en lørdagskveld. Vil ikke belaste folk med slikt skit. Det var jo bare maks uflaks for en helg. Orker ikke at folk skal ringe bare «for å høre om hvordan det går». Vil ikke prate om det. Hører på «ta meg tilbake» av Darin og blir i bedre humør. Fuck it!
Så sitter jeg her, klokken er 17.30, og scroller gjennom Facebook. Flyktninger hit, IS dit, terrorister her, mafia og venstremedia der. Steng grensene, send ut alle muslimer, bomb hele midtøsten, tredje verdenskrig. Mine venner og bekjente….Herlig! Jaja, same same different day, har blitt immun.
De mener vell….
Men så blir jeg sittende fast i en debattartikkel med et bilde av en ung gutt med et skjønt smil. Han ble bedt om å åpne gymbaggen sin på en fullsatt t-bane. Aaah, min marerittsituasjon liksom. Liker måten han skriver på, tenker jeg for meg selv og smiler. «Å gi oppmerksomhet til hverdagsrasisme er viktig, men i situasjonen som råder nå så har jeg aktivt valgt å ligge alt slik til siden. Det finnes helt enkelt ikke rom eller tid for slikt akkurat nå. Folk er redde, så vi får bare hjelpe oss selv», skriver han. Kjenner meg igjen. Forstår akkurat hva han mener!
Hvem tror du hater IS mest?
Men i debatten så er det mange linker til andre artikler. Videre og videre til andre artikler med samme tema. Finnes masse, bare fra sist uke er det enormt. Yes, DET ER IKKE BARE MEG og jeg blir litt glad når jeg leser. Men så begynner jeg å tenkte på min egen helg og jeg blir lei meg igjen. Noe som plager meg utrolig mye! At jeg i det hele tatt orker å bry meg. Orker å ta det inn over meg. Visst, skeiv helg, nytt nivå, men det er jo ikke noe direkte nytt. For faen! Jævla artikkel! Traff jo helt rett. Klarer ikke å riste av meg det her. Ikke engang Darin hjelper. Heller ikke The Weeknd.
Tenker at når neste person sier noe slikt til meg så skal jeg faen meg rope «HVEM FAEN TROR DU HATER IS MEST? DU ELLER MEG? HVA? JEG MÅ HOLDE UT MED IDIOTER SOM DEG HVER JÆVLA DAG BARE PÅ GRUNN AV DEM». Åhhh, du kjenner deg utrygg…Stakkars deg…JEG OGSÅ! Redd for IS, for DEG og for neste jævla lasermann! Men du blir jo i alle fall ikke anklaget for å være med i IS eller for å være lasermannen, eller hva? OG JEG TROR JO FOR HELVETE IKKE EN GANG PÅ GUD!