Eivind Skår Ertesvåg 
Det skulle være en juleferie full av glede, varme og samvær. En pause fra kulden i Norge, et eventyr i tropiske omgivelser. Men for familien Alvær Olafsen ble drømmen snudd til mareritt. To av dem kom aldri hjem igjen.
Balder var bare seks år da han, faren Espen, moren Elfrid og lillesøster Frøya reiste til Khao Lak i Thailand julen 2004. De var sammen med venner og barn, klare for late dager i solen. Men den 26. desember klokken 07.58 lokal tid ble alt forandret.
Et undersjøisk jordskjelv utenfor Sumatra utløste en av verdens dødeligste tsunamier. Vegger av vann, opptil 30 meter høye, traff kysten i 14 land. Over 220 000 mennesker mistet livet. 84 av dem var nordmenn. Blant de omkomne var Elfrid og Frøya.
Balder og faren Espen overlevde – men minnene fra den dagen bærer de fortsatt med seg, 20 år senere.
– Jeg ble dratt med av bølgen og kjempet for livet. En dør som fløt forbi reddet meg, forteller Balder i et intervju med danske Uoh.
Han fløt tre kilometer innover landet før han ble funnet i live.
Et siste blikk
Espen husker øyeblikket som brant seg inn i sjelen hans. Da han ble revet med av vannmassene, holdt han fast i Frøya. Men kreftene var for sterke, og hun ble revet ut av armene hans.
Midt i kaoset så han kona Elfrid klamre seg fast i et tre.
– Jeg fanget blikket hennes, og i det øyeblikket lå all vår historie og kjærlighet. Det var som en stille forståelse av at dette var farvel, sier Espen.
Sekunder senere var hun borte.
Drømmen som aldri slipper taket
I dag, 20 år senere, drømmer Espen fortsatt om datteren.
– Jeg ser henne som voksen, med fletter i håret og en blå kjole. I drømmen lever hun. Og når jeg våkner, tenker jeg: Kanskje hun ikke er død likevel.
Men realiteten er ubønnhørlig. Alle ofrene ble identifisert og DNA-testet. Likevel lever håpet videre i drømmene.
Livet etter katastrofen
For Espen handlet de første dagene etterpå om ren overlevelse – fysisk og mentalt. Han var overbevist om at alle var borte. Men etter tre døgn fikk han beskjeden: Balder hadde overlevd.
– Det endret alt. Jeg skjønte at jeg måtte finne en vei videre. At Balder måtte få et liv uten traumer som skulle ødelegge ham, forteller Espen.
Han bestemte seg: De to hadde fått en ny sjanse. Den måtte de ta vare på.
Oppveksten uten mor og søster
Balder vokste opp med faren, besteforeldrene og et stort nettverk rundt seg. Han fikk høre historier om moren og søsteren fra familie og venner.
– Jeg har fått lov til å lære dem å kjenne gjennom andres minner. Det har vært veldig fint, sier han.
I dag er Balder 27 år. Han studerer samfunnsøkonomi, er aktiv i politikken for SV i Akershus og stiller til Stortinget. Han har kjæreste, gode venner og et trygt liv. Men minnene om moren og søsteren er alltid der.
– Jeg levde med dem i seks år, men mesteparten av livet har jeg vært uten dem, sier han.
Om tapet av søsteren sier han til TV 2:
– Vi var veldig gode lekekamerater. Verden blir veldig urettferdig når du mister det, men samtidig må du bare akseptere at verden er som den er.
Å leve med sorgen
For Espen og Balder ble samtalene nøkkelen til å bearbeide traumene.
– Vi snakket om det som skjedde, mange ganger hver dag i starten. Å konfrontere sorgen var avgjørende, sier Espen.
Han fikk selv hjelp av både psykolog og presten Per Arne Dahl. Han tror fast på at man må møte smerten, ikke skyve den bort.
– Hvis du feier ting under teppet, blir det lavere til taket, pleide min bestefar å si, smiler han.
Far og sønn har også funnet terapi i felles løpeturer. – Da får vi snakket om alt, også det vonde, forteller de.
Når julen blir en påminnelse
For de fleste er julen en tid for glede, gaver og familie. For Espen og Balder minner den også om tapet.
– Julen er ambivalent. Den er fin, men også krevende. Den setter søkelys på fraværet, sier Espen.
Han ba tidlig Balders mormor om hjelp til å skape julefeiring. Senere har også hans nye kone Cathrine bidratt til å gi familien varme tradisjoner.
For Balder er julen fortsatt fylt av minner om moren og Frøya.
– Jeg husker en gang vi kom inn fra snøen. Mor ba oss vente i døråpningen fordi vi var fulle av snø. Hun kom ut med varm kakao og toast. Den følelsen av omsorg har jeg aldri glemt, forteller han.
Et nytt liv – og en ny søster
I dag har Balder fått en ny søster, 12 år gamle Mali. De to har et nært forhold.
– Jeg liker å være den kule storebroren som alltid sier ja, smiler Balder.
Men på stuebordet står fortsatt minneboken med bilder av Elfrid og Frøya. Et levende minne om dem som aldri ble med hjem.
Å finne mening
For Balder har katastrofen gitt ham en sterk motivasjon til å skape mening i livet.
– Jeg ønsker å bidra til et mer rettferdig samfunn, der folk kan leve trygge og gode liv. For meg er det meningsfullt, sier han.
Han finner også mening i vennskapene sine. Mange av de nærmeste har han hatt siden oppveksten.
Espen nikker stille. Han ser på sønnen med stolthet.
– Målet mitt var at han skulle få et godt liv. Når jeg ser på ham i dag, er jeg uendelig takknemlig.
Kjærlighet og mot
20 år etter tsunamien sitter Espen og Balder fortsatt med sorgen. Men de sitter også med styrken, minnene og kjærligheten.
De mistet to av sine nærmeste, men de har funnet en vei tilbake til livet.
– Helvetet er der fortsatt, men det er også glede. Balansen mellom dem er livet vårt, sier Espen.
Og kanskje er det nettopp det – kjærligheten, minnene og motet til å leve videre – som er den største arven etter den siste ferien de hadde sammen.