Eivind Skår Ertesvåg 
Et fossilt hodefunn fra Kina har skapt strid blant forskere i over 45 år. Nå kan en ny metode ha gitt svaret – og endret menneskehetens stamtre.
I 1978 gjorde forskere et oppsiktsvekkende funn utenfor byen Dali i Shaanxi-provinsen i Kina: et gammelt kranium som ikke passet inn i de vanlige boksene for menneskeartene vi kjenner til.
Noen mente det lignet på Homo erectus, mens andre mente trekkene var mer i slekt med moderne mennesker. Alderen var også omstridt – enkelte hevdet den var 200 000 år gammel, andre at den var langt yngre.
Hodeskallen, kjent som «Dalimannen», har siden den gang vært et av de mest kontroversielle funnene i forskningen på våre forfedre.
Kan være denisovamenneske
En forskergruppe ved Hebrew University of Jerusalem og Weizmann Institute of Science i Israel mener de nå har funnet svaret: Dalimannen tilhører den mystiske menneskearten denisovamennesket.
Denne arten ble først oppdaget i 2010, da forskere analyserte DNA fra et lite fingerbein i en sibirsk hule. Siden den gang har bare noen få fragmenter blitt funnet – og arten har vært svært vanskelig å identifisere.
Denisovamenneskene levde i Asia for mellom 285 000 og 30 000 år siden, og mye tyder på at de både møtte – og fikk barn med – både neandertalere og tidlige moderne mennesker.
Ny metode avslører hemmeligheten
Den israelske forskergruppen har utviklet en ny metode for å analysere hvordan genene til ulike arter regulerte utviklingen av fysiske trekk – som hodeform, panne og kjeve.
Ved å sammenligne mønstrene i arvematerialet med fysiske kranietrekk, klarte de å sette opp 18 kriterier for å skille denisovamennesker fra andre arter.
Dalikraniet stemte overens med hele 15 av disse kriteriene. Til sammenligning ble også det berømte «Drakmann»-kraniet fra Kina testet – og det matchet på 16 av 18 trekk.
– Vi fant at Dalifossilet i stor grad samsvarer med de kjennetegnene vi kan forvente av en denisovamenneske, skriver forskerne i tidsskriftet PNAS.
Oppdagelsen føyer seg inn i en rekke nye funn som endrer forståelsen av vår egen historie. Der vi før trodde utviklingen gikk i en rett linje, viser det seg at flere menneskearter levde samtidig – og at de påvirket hverandre genetisk.
Nå håper forskerne at metoden kan brukes til å klassifisere mange flere fossiler, og dermed gi oss et tydeligere bilde av hvordan menneskeslekten egentlig utviklet seg.