Hjem Historier fra livet 25-åring forteller hvordan det er å være koronasyk – Det føles som om jeg kveles. Jeg har aldri vært så syk i hele mitt liv

25-åring forteller hvordan det er å være koronasyk – Det føles som om jeg kveles. Jeg har aldri vært så syk i hele mitt liv

av Eivind Skår Ertesvåg

Den britiske læreren Connor Reed (25) fikk koronaviruset i november. Nå forteller han at det for han var alt annet enn en «mild forkjølelse». 

Så og si hele verden er under angrep. Koronaviruset sprer seg raskt, og i skrivende stund er Norge et av de landene i verden hvor sykdommen sprer seg hurtigst. Torsdag formiddag ble det rapportert at over 600 nordmenn er smittet. Det vil ifølge TV 2 si at Norge er nå på fjerdeplass over smittede per innbygger.

Et sant helvete

Det man vet så langt er at koronaviruset rammer svært forskjellig. For noen kan viruset oppleves som en vanlig forkjølelse, men for andre kan det være snakk om helse og liv. Selv om det er de mest sårbare i samfunnet, som eldre og syke, som er mest utsatt kan sykdommen også fortone seg alvorlig for unge mennesker med god helse.

Det kan den britiske læreren Connor Reed fortelle alt om.

Reed bor i Wuhan i Kina hvor koronaviruset først startet. Han ble den første britiske innbyggeren som fikk viruset, og han førte sirlig dagbok over hvordan sykdommen utviklet seg. Nedenfor kan du lese et utdrag fra dagboken hans som først ble publisert i Daily Mail.

Det er viktig å være klar over at dette langt i fra er sykdomsforløpet for de fleste som får koronavirus, men det er også verdt å merke seg hvorfor man bør være forsiktig og unngå videre smittespredning.

Connor Reed var den første britiske innbyggeren som fikk påvist koronavirus. Foto: privat

Jeg er forkjølet 

Dag 1 – mandag 25 november: jeg er forkjølet. Jeg nyser og ser litt tåkete. Det er ikke ille nok til å holde meg hjemme fra jobb.

Dag 2: Jeg er sår i halsen. Jeg husker hva mamma gjorde da jeg var liten og forkjølet. Jeg lager en miks av honning i varmt vann. Det hjelper.

Dag 3: Ikke røyker jeg og jeg smaker nesten ikke alkohol. Det er viktig for meg å holde meg frisk og bli kvitt denne forkjølelsen raskt slik at jeg kan jobbe. For medisinsk skyld heller jeg litt whisky i honningdrikken.

Dag 4: Jeg sov som en baby i natt. Kinesisk whisky er virkelig medisin. Jeg lager en ny drink på kvelden.

Dag 5: Jeg er kvitt forkjølelsen. Det var egentlig ikke noe særlig å snakke om.

Øynene brenner

Dag 7: Jeg var litt for snar. Jeg føler meg forferdelig. Dette er ikke noe vanlig forkjølelse. Jeg klør over hele kroppen, hodet dunker, øynene brenner og halsen snurper seg sammen. Jeg har en stygg hoste.

Connor beskriver at symptomene startet mildt men ble verre og verre. Foto: privat

Dag 8: Det blir ingen jobb i dag. Jeg har meldt skolen og sagt at jeg ikke kommer resten av uken. Jeg klør og klør. Det er vanskelig å forestille seg at dette skal slippe taket med det første.

Selv det å reise seg opp fra sengen er smertefullt. Jeg ser på TV og forsøker å hoste så lite som mulig siden det er vondt.

Dag 9: Selv katten min virker å være redusert. Den er ikke livlig som den pleier og spiser ingenting – selv har jeg ingen appetitt heller.

Dag 10: Jeg har fremdeles feber. Whiskyflasken er tom og jeg har ikke energi til å gå ut for å kjøpe en ny. Det er ikke så farlig. Jeg tror ikke lenger den hadde noen effekt.

Dag 11: Plutselig følger jeg meg bedre, ihvertfall psykisk. Det virker som influensaen har sluppet. Men den kjære katten min er død. Jeg vet ikke om den fikk det samme som jeg har, eller om katter kan få menneskelige virus.

Et mareritt

Dag 12: Tilbakesteg. Akkurat da jeg trodde influensaen ble borte har den returnert med styrke. Pusten min er svak. Bare det å gå på toalettet gjør meg utmattet. Jeg svetter, brenner innvendig, er svimmel og skjelver. TV står på men jeg klarer ikke følge med. Dette er et mareritt.

I løpet av ettermiddagen føles det som om jeg kveles. Jeg har aldri følt noe slikt i hele mitt liv. Jeg klarer bare å ta små drag med luft. Når jeg puster ut føles det som om lungene er papirposer som krøller seg. Dette er ikke riktig. Jeg trenger en lege. Men om jeg ringer ambulansen må jeg betale for utrykningen selv og det koster en formue. Men jeg tror ikke jeg skal dø – skal jeg?

Connor bestemte seg for å dra til et sykehus på kvelden. Der ble han testet i over seks timer.

Katten til Connor døde – men han vet ikke om det skyldes viruset. Foto: privat

Dag 13: Jeg kom tilbake til leiligheten min sent på kvelden. Legen tror det er lungebetennelse og jeg har fått antibiotika. Men jeg er ikke sikker på om jeg skal ta det, jeg er redd for at kroppen skal bli motstandsdyktig og at det da ikke hjelper når jeg virkelig trenger det.

Det hjelper meg å vite hva det er for noe. At det er lungebetennelse. Jeg er 25 år og ar god helse. Jeg forteller meg selv at det er ingen grunn til panikk. Jeg har antibiotikaen i reserve dersom jeg trenger den.

Dag 15: Dagene går i ett nå.

Dag 17: Jeg føler meg litt bedre men jeg tørr ikke håpe på noe. Jeg har vært her før.

Dag 18: Lungene mine høres ikke lenger ødelagte ut.

Dag 19: Jeg føler meg bra nok til å gå ut. Nesen klarer å lukte hva naboen lager til middag. Jeg har appetitt for første gang på to uker.

Dag 22: Jeg hadde håpet å gå på jobb igjen idag, men nei. Lungebetennelsen er borte men nå klør jeg så mye at det føles som et tog har kjørt over meg. Det verker i ørene, kjennes ut som de skal sprenge.

Dag 24: Hallelujah! Jeg tror jeg er frisk. Hvem skulle tro at en influensa kunne være så jævlig som dette?

Et nytt virus

Connor fikk sykdommen før koronaviruset ble allment kjent. Han fortsetter på dagboken sin:

Dag 36: Det går rykter om et nytt virus. Kinesiske myndigheter er bekymret. Jeg vet hva dette betyr. Panikk og storhandling i butikkene. Jeg må fylle opp matlagrene før det er for sent.

Dag 37: Ryktene stemte. Alle blir bedt om å holde seg innendørs. Fra hva jeg har hørt er viruset som en stygg influensa som også kan gi lungebetennelse. Vel, det høres kjent ut.

Dag 52: Et brev fra sykehuset informerer meg om at jeg hadde koronaviruset. Jeg får tenke at jeg er heldig som ikke kan få det igjen. Jeg er immun nå.

I videoen nedenfor kan høre Connor fortelle mer om hvordan sykdommen påvirket han: 

LES OGSÅ: Hei alle der hjemme i Norge. Jeg bor i Italia i nærheten av Milano: vi har mista 366 av våre kjære

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.