Det har gått 27 år siden Arve Beheim Karlsen mistet livet etter grov rasisme og forfølgelse. I Sogndal står et minnesmerke – som en påminnelse om noe Norge aldri må glemme.
Våren 1999 ble Norge vitne til en av de mest rystende sakene i nyere tid.
15 år gamle Arve Beheim Karlsen hadde over tid blitt utsatt for mobbing, vold og rasistisk hets.
Kvelden 23. april ble han jaget av to jevnaldrende gutter som ropte rasistiske trusler etter ham.
Tre dager senere ble han funnet død i Sogndalselva.
Det som skjedde den natten, satte dype spor – ikke bare hos familien, men i hele Norge.
Minnesmerke
I april 2024 ble det avduket et minnesmerke ved elva der Arve mistet livet.
Rundt tusen mennesker møtte opp for å vise støtte, minnes – og ikke minst: lære.
Blant dem var kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Hun var tydelig i sin tale:
– Det kunne vært meg.
Ordene traff mange.
For Jaffery handlet ikke dette bare om fortiden – men om noe som fortsatt angår oss alle.
– Vi skal aldri godta det som skjedde
Under markeringen kom hun med en klar oppfordring til alle som var til stede:
– Vi skal aldri godta det som hendte. Vi må lære av det. Og som samfunn må vi endre oss.
Hun understreket at kampen mot rasisme langt fra er over.
Selv 27 år etter, opplever mange barn og unge fortsatt diskriminering – både i skolen, på fritiden og på nettet.
Et dikt som traff rett i hjertet
Under markeringen ble det også lest et sterkt dikt av forfatter Brynjulf Jung Tjønn.
Ordene gjorde inntrykk på mange:
– ingen skal springe
aleine i mørkeret
ingen skal flykte
ut i ei elv, ein fjord
Diktet ble skrevet spesielt til minnesmerket – og setter ord på det mange føler: At dette aldri må skje igjen.
Et symbol på noe større
Selve minnesmerket er laget av kunstneren Tobbe Malm og består av en skulptur inspirert av varder i fjellet.
En stein fra elva der Arve ble funnet, er en del av verket.
Det symboliserer både tapet – og håpet.
Et håp om at vi som samfunn finner riktig retning.
– Kampen er ikke over
I talen sin minnet Jaffery også om hvorfor slike markeringer er så viktige.
– Kampen mot diskriminering og rasisme er ikke vunnet, selv ikke 25 år etterpå.
Hun trakk frem at mange barn fortsatt opplever rasisme – men at de ofte ikke sier ifra.
Frykten for å ikke bli trodd eller tatt på alvor kan være sterk.
En påminnelse til oss alle
Historien om Arve Beheim Karlsen er vond å lese. Enda verre å forstå.
Men nettopp derfor er det viktig å fortelle den videre.
For det handler ikke bare om det som skjedde i 1999.
Det handler om hva slags samfunn vi ønsker å være i dag.
Og hva vi velger å gjøre – hver eneste dag.
