En gammel mobil, et nettbrett som ikke lenger brukes eller en spillkonsoll som ble lagt i en skuff for flere år siden. I svært mange norske hjem har elektronikken hopet seg opp – og en ny undersøkelse tyder på at omfanget er større enn mange tror.
Undersøkelsen Brukt Elektronikk 2026, gjennomført av Opinion via Norstatpanelet for Elkjøp og FINN, viser at rundt 3,4 millioner nordmenn har ubrukt elektronikk hjemme. Én av fire oppgir at de har seks eller flere ubrukte eller ødelagte produkter liggende.

Mange tror tingene ikke har verdi
Bare 22 prosent svarer at de vanligvis selger elektronikk de ikke bruker lenger. Blant dem som møter hindringer for å selge, sier 30 prosent at produktet er ødelagt eller mangler deler. Ytterligere 23 prosent tror ikke elektronikken har noen verdi.
Det betyr ikke at alt som ligger i skuffen er en skjult gullgruve. For de fleste gamle mobiler og nettbrett vil verdien være beskjeden. Men enkelte produkter kan fortsatt selges, repareres eller brukes som reservedeler. Det finnes også et samlermarked for noen eldre modeller. Vi har tidligere skrevet om gamle mobiltelefoner som har blitt svært ettertraktet blant samlere.
Det viktigste er derfor å undersøke før du bare kaster. Søk etter nøyaktig modellnummer, se hva tilsvarende produkter faktisk er solgt for – ikke bare hva selgere ber om – og vær ærlig om feil, batteritilstand og manglende deler.

Det som ikke kan brukes, skal leveres inn
Har produktet ingen bruktverdi og kan det ikke repareres, bør det leveres til godkjent mottak. Miljødirektoratet opplyser at forhandlere av elektriske og elektroniske produkter har plikt til å ta imot tilsvarende EE-avfall fra forbrukere gratis. Større butikker skal også ta imot mindre elektronikk selv om de ikke selger akkurat den samme varen.
Elektronikk inneholder metaller og andre materialer som kan gjenvinnes. Vi har tidligere sett på hvordan gamle elektroniske produkter kan inneholde verdifulle metaller, men poenget er ikke å forsøke å hente dem ut selv. Riktig behandling skjer gjennom godkjente retur- og gjenvinningsordninger.
Undersøkelsen er gjennomført blant 1.007 personer fra 16 år og oppover og er oppgitt å være representativ for kjønn, alder og bosted. Tallene viser først og fremst én ting: Før du lar den gamle elektronikken bli liggende enda et år, kan det være verdt å bruke noen minutter på å finne ut om den kan få et nytt liv.
Bruktmarkedet er samtidig stort. I den samme undersøkelsen svarer 69 prosent at de har kjøpt noe brukt det siste året, og rundt 1,1 millioner oppgir at de har kjøpt brukt elektronikk i løpet av de siste to årene. Det gjør ikke enhver gammel telefon verdifull, men det viser at det finnes kjøpere også for produkter som ikke lenger er nye. For en telefon som fortsatt virker kan en ryddig annonse med modell, lagringsplass, batteritilstand og gode bilder være nok til å finne ut om den har en realistisk bruktverdi. Er den defekt, kan det også være verdt å undersøke om noen kjøper modellen til deler før den leveres til gjenvinning.