For mange nordmenn kan et tannlegebesøk bli en regning som rett og slett ikke passer inn i økonomien. Nye tall viser at 355.000 personer oppgir at de ikke har råd til å gå til tannlegen.
Nå bruker Rødt tallene til å løfte kravet om at nødvendig tannbehandling på sikt skal koste omtrent det samme for pasienten som annen nødvendig helsehjelp. Men hvordan den kommende tannhelsereformen faktisk blir utformet, er ennå ikke avgjort.
355.000 sier de ikke har råd
Tallene kommer fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for 2025.
Der svarte 7,7 prosent av personer over 16 år at de i løpet av de siste 12 månedene hadde hatt behov for tannlege, men ikke hatt råd til å gå. Det tilsvarer rundt 355.000 mennesker. Andelen har økt fra 4,3 prosent i 2011.
Samtidig oppga 18 prosent at utgiftene til tannlege var tyngende for økonomien. SSB peker på at problemet er størst blant grupper med lav inntekt, lav utdanning og blant arbeidsuføre.
Det er tall Rødt nå bruker i sin kampanje for en større tannhelsereform.
– Skal ikke koste mer enn fastlegen
På Facebook skriver partiet at folk ikke skal måtte droppe nødvendig tannbehandling på grunn av økonomien.
Rødts mål er at nødvendig tannhelsehjelp skal inn i en ordning der pasientenes utgifter blir langt mer sammenlignbare med øvrige helsetjenester. På partiets egne nettsider beskrives målet som at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn til fastlegen.
Dette er altså Rødts politiske mål, og ikke en ordning som gjelder for alle i Norge i dag.
For de fleste voksne er hovedregelen fortsatt at de selv betaler tannlegeregningen. Enkelte grupper har imidlertid rettigheter til gratis eller subsidiert tannbehandling.
Nordmenn betaler store deler selv
SSBs ferske gjennomgang viser hvor annerledes tannhelse finansieres sammenlignet med mye annen helsehjelp.
I 2023 var de samlede utgiftene til tannhelsetjenester rundt 20 milliarder kroner. Husholdningenes egenbetaling sto for omtrent 14 milliarder – rundt 70 prosent av totalen.
Vi har tidligere skrevet om nettopp denne utviklingen. I august omtalte vi hvordan 355.000 nordmenn ikke har råd til tannlegen, og den politiske striden om hvordan regningen skal fordeles.
Vi har også omtalt hvordan Danmark har innført gratis tannpleie for eldre grupper, noe som har fått norske pensjonister til å kreve endringer også her hjemme.
En større tannhelsereform er på vei
Det er samtidig viktig å skille mellom Rødts konkrete ønske og det som faktisk er vedtatt.
Stortinget har bedt regjeringen følge opp anbefalingene fra Tannhelseutvalget gjennom et høringsnotat om en helhetlig tannhelsereform høsten 2026. Målet er blant annet å utrede modeller for hvordan tannhelsetjenester kan likestilles mer med andre helsetjenester. Regjeringen opplyser at dette skal danne grunnlaget for en lovproposisjon med meldingsdel til Stortinget i 2027.
Dermed er ikke modellen Rødt ønsker innført for hele befolkningen vedtatt. Men spørsmålet om hvor mye nordmenn skal betale hos tannlegen er for alvor blitt en del av den politiske debatten.
Og med 355.000 mennesker som sier at økonomien allerede holder dem unna tannlegestolen, er det mange som vil følge nøye med på hva reformen faktisk ender med.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Regjeringen.no og Rødt.
