Anne C. Olsen 
Anita Idsal Øvsteland (34) er aleneforsørger for 4 år gamle Mie Sofie. Det er en måned siden 4-åringen fikk kreftdiagnose. Nå sliter den lille familien på tre med å finne et sted å bo.
Anita Idsal Øvsteland har ikke krav på pleiepenger, fordi hun går på arbeidsavklaringspenger. Og de mister hun når hun må ta seg av den syke datteren.
– Jeg har ikke søkt engang, for det er ingen vits. Jeg får avslag uansett. Da Mie Sofie ble syk visste jeg at jeg ville miste alt, sier aleneforsørger og tobarnsmor Anita Idsal Øvsteland til Dagsavisen.
Saken har vært mye omtalt i mediene. AAP-mottakere har nemlig ikke rett på pleiepenger, og de mister også arbeidsavklaringspengene fordi de ikke er i aktivitet når de pleier sitt syke barn.
Det som startet med et vondt kne for Mie Sofie, skulle vise seg å være leukemi. Fireåringen har fått både cellegift og steroider. Mor sitter ved sengekanten på sykehuset.
– Jeg må bruke egne midler. I fjor solgte jeg huset mitt, og pengene jeg skulle bruke til å kjøpe ny bolig må jeg nå heller bruke på livsopphold. Det samme blir det med arven etter min far. Og så lenge jeg selv har penger, kvalifiserer jeg ikke til sosialstønad. Til og med barnas sparepenger må brukes før jeg eventuelt kan få sosialstønad, sier hun til Dagsavisen.
Til Sandnesposten forteller Anita Idsal Øvsteland at Mie Sofies prognoser er gode, men at det er en svært utfordrende behandling for datteren å gå gjennom.
Samtidig har tobarnsmoren andre utfordringer å ta seg av: En uke etter at Mie Sofie havnet på sykehuset, fikk Øvsteland vite at boligen de leide her i Sandnes, var ubeboelig.
Vannlekkasjer over lengre tid hadde ført til så store skader at huset må totalrenoveres, og de måtte ut med en gang.
– Midt oppi alt dette, og at vi har reist frem og tilbake mellom Haukeland og Sandnes, var det en sjokkerende beskjed å få. Jeg la ut en annonse på Finn hvor jeg søkte etter en bolig, og fikk kun en henvendelse tilbake. Vi fikk tilbud om å bo hos noen som er på ferie ut denne måneden, men vi er i praksis bostedsløse, sier hun til lokalavisa.
Den siste utveien ble å henvende seg til de offentlige instansene som skal være på plass for at slike situasjoner skal unngås.
– Jeg har sendt inn en søknad til kommunal bolig, og fikk svar om at søknaden vår ikke blir vurdert før i september. I tillegg har jeg forsøkt og få et startlån hos Husbanken, hvor ventetiden er på seks måneder. De sa de skulle prioritere søknaden vår, men vi har ikke hørt noe mer. Vi har også fått avslag hos nødhjelpen til NAV ut juli, fordi vi har et midlertidig tak over hodet, sier den fortvilte tobarnsmoren
Det er opprettet en Spleis for familien, for å lette noen av bekymringene.
– Er hjerteskjærende at man må gå personlig konkurs når det kjæreste man har blir rammet av sykdom. Det kan vi takke våre kjære politikere for! Etter en tid på aap var jeg på vei ut i jobb igjen. Ja faktisk så sto jeg som 100 prosent aktiv arbeidssøker og har den siste tiden vært på flere intervjuer. Men for to uker siden skulle livet ta en dramatisk vending, da min datter ble akutt innlagt med blodkreft og flydd til Haukeland sykehus, sier Øvsteland i Spleisen der det er kommet inn nesten 100 000 kroner.
Heldigvis har Mie Sofie fått gode prognoser, men hun skal igjennom en omfattende og hard behandling som er forventet å vare i minimum 2 år. I løpet av disse årene vil hun være inn og ut av sykehuset, ikke kunne gå i barnehage og ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.