Eivind Skår Ertesvåg 
Har du noen gang tenkt over hvordan du ville rangert livet ditt, dersom du fikk vite at du skulle dø om en uke?
Hadde du vært fornøyd med livet slik som det er, eller hadde det vært ting du hadde angret på? Bronnie Ware er en sykepleier som i flere år har jobbet med døende pasienter. I de fleste tilfellene tilbragte hun de siste to-tre ukene av et menneskets liv, hun forsøkte å gi dem en så verdig utgang som mulig. På bloggen hennes har hun skrevet om hva som er de vanligste tankene blant døende mennesker. Jeg har brukt hennes historie som inspirasjon til teksten nedenfor.
Når du skal dø
Mennesker utvikler seg og vokser når de nærmer seg og tenker over sin egen død. Jeg har lært at man aldri skal undervurdere et menneskets mulighet for utvikling. Vi reagerer alle forskjellig på vissheten om at vi skal dø.
Noen viser anger, redsel, sinne, benektelse, og til slutt aksept. Alle mine pasienter har funnet fred før de reiste fra denne jorden, hver eneste av dem.
På spørsmål om hva døende mennesker angrer på eller om de ville gjort noe annerledes i livet, ser jeg de samme svarene gå igjen. Her er de vanligste svarene jeg får på dette spørsmålet:
1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt nok mot til å leve et liv hvor jeg gjorde det jeg selv var opptatt av, ikke de alle andre forventet av meg.
Dette er den vanligste angeren av alle. I det øyeblikk mennesker innser at livet deres snart er over, er det lett å se tilbake på alle drømmene som aldri gikk i oppfyllelse. De fleste mennesker har ikke fullført halvparten av det de drømte om, og må dø med den visshet om at de ikke fikk gjennomført drømmene sine på grunn av valg de tok eller ikke tok.
Det er veldig viktig å forsøke å gjøre et ekte forsøk på i det minste noen av drømmene vi har i livet. Fra det øyeblikket du mister helsen, er det for sent. God helse gir oss en frihet som veldig få av oss tenker over, før det er for sent.
2. Jeg skulle ønske jeg hadde jobbet mindre
Nesten hver eneste mannlige pasient jeg har hatt, har sagt dette. De gikk glipp av barnas barndom og kvalitetstid med partneren sin. Kvinner snakker også om denne angeren, men pasientene mine er naturlig nok stort sett eldre mennesker, og disse kvinnene vokste opp i en annen generasjon. De var stort sett ikke de som jobbet som for å brødfø familien.
Ved å gjøre en del valg i forhold til levestandard og velge hva som virkelig er viktig i livet, er det fint mulig å leve et liv hvor du ikke har den samme høye inntekten som i dag. Å arbeide mindre gir deg mer tid til deg selv, familie og venner.
3. Jeg skulle ønske jeg var modig nok til å snakke om følelsene mine
Mange mennesker undertrykker sine følelser for å unngå konflikter med andre. Som et resultat av dette så legger vi lokk på oss selv, vi utvikler ikke vårt fulle potensiale. Samtidig kan det å undertrykke følelser skape mentale sykdommer.
Vi kan ikke kontrollere reaksjonene til andre mennesker. Men selv om vi ofte er redd for å si akkurat det vi mener, eller være ærlig, så vil en slik væremåte stort sett skape sterkere bånd til de relasjonene du har rundt deg. Om relasjonene dine ikke tåler ditt virkelige jeg, er det faktisk ikke noe tap om relasjonen ryker. Da var den ikke ekte.
4. Jeg skulle ønske jeg hadde opprettholdt kontakten med venner
Ofte tenker vi ikke over hvor mye vennene våre har betydd, før det nærmer seg slutten. Mange av oss er så fokusert på oss selv at vi glemmer å pleie de gode vennskapene. De har blitt visket ut gjennom flere år. Det er svært mange som skal dø, som angrer på at de ikke ga nok tid til vennene sine. Alle savner en venn på dødsleiet.
Dette er ikke et uvanlig fenomen. Vi har travle liv hvor det er lett å miste kontakten med venner. Men i det øyeblikk du skal dø, har ikke de fysiske tingene som har vært i livet noen mening lenger. Penger eller status er ikke lenger viktig. Alt handler om kjærlighet og relasjoner når man skal dø, det er bare det som har fokus de siste ukene av livet vårt. Kjærlighet og relasjoner.
5. Jeg skulle ønske jeg hadde tillatt meg å være lykkeligere
Denne er overraskende nok veldig vanlig. Mange tenker ikke over at lykke faktisk er et valg. Vi sitter så lett fast i gamle vaner og mønster. Vi er så redd for hva andre måtte mene og tenke, at vi ikke kjenner godt nok etter på om vi er lykkelig eller ikke. Vi streber alltid etter noe bedre. Utseende, status, bedre jobb, større hus; kanskje du er akkurat så lykkelig som du egentlig ønsker, med akkurat det du har?
Når du ligger på dødsleiet har det ikke så mye å si hva andre mennesker måtte mene om deg. Tenk så deilig å kunne gi slipp på den tanken, og dø med et smil om munnen.
Livet er et valg. Det er DITT liv. Ta kloke, ærlige og bevisste valg. Velg glede. Del gjerne denne artikkelen videre på Facebook; det er mye lærdom i denne kvinnens erfaringer.
LES OGSÅ: Linus (24) mistet livet av kreft – hans siste ord rører tusener