Anne C. Olsen 
Marit Stølen var født på Støljære i Oppdal i 1886. Her levde hun hele livet, frem til sin død i 1972.
Marit Stølen, som døde i 1972, opprettet et legat som kommunen har forvaltet. Pengene skulle deles ut etter visse statutter. Da legatet ble lagt ned gikk de siste midlene gikk tilbake til Marit selv: Tekster hun hadde sittet for seg selv og skrevet på Støljære blir nå gitt ut som bok.
Det er John Vammervold og kona Hege Mellem som har laget boka om Marit og huset hennes, basert på Marits egne tekster.
John husker henne godt. Han forteller avisa Oppdalingen at han var 11 år da Marit døde.
– Det er med ydmykhet vi nå gir ut boken hennes. Det er hun selv som fører pennen i store deler av boken. Det er nok fjernt for noen, men også nære. Det har vært veldig artig å lese. Man kommer fort inn i en annen tid, sier han til avisa.
Ekteparet har opplevd at når de har hatt høytlesning fra tekstene hennes, så har det bundet kvinner fra ulike generasjoner sammen.
John forteller at Marit var en kvinne som leste mye og hadde stor kunnskap. Samtidig kommer det tydelig frem i tekstene hennes at skrivekunst ikke var spesielt anerkjent i arbeidersamfunnet hun levde i.
– Hun skriver et sted at forfattere må være mer eller mindre skrullete. Men ingen leste så mye som henne, sier John til avisa.
Mange av tekstene til Marit Stølen dreier seg om hvor viktig det var å være flink med et håndverk. Marit Stølen selv var en stedsbundet dame som i all hovedsak oppholdt seg på Støljære, fulgte hun interessert med på nyhetene fra inn- og utland.
– I 1969 skrev hun blant annet «Nå har de kommet til månen. De finner kanskje bare sten», forteller Hege til avisa.
Boka om Marit Stølen og livet på Støljære er basert på Marits egne dagbøker, og et ønske hun har gitt uttrykk for der: Hun skriver at hun skulle ønske hun var mer «for» seg, og at det hun har skrevet ble gitt ut.
Med John og Hege sin innsats, og Marits egne midler, går drømmen hennes i oppfylling – femti år etter Marits død.