Da lille Maximilian ble rammet av en sjelden og livstruende form for blodkreft, fikk familien beskjed om at bare én ting kunne redde ham: en stamcelletransplantasjon. Det de ikke visste, var at en lastebilsjåfør flere timer unna snart skulle bli guttens redning.
For mamma Madeleine Karlsson startet marerittet da sønnen Maximilian plutselig ikke var seg selv lenger.
Den aktive og fotballglade gutten, som elsket å bade og være ute, ble stille og utslitt. Han ville bare sove eller spille TV-spill.
– I den perioden hvor det var verst, sa han gang på gang at han bare ville dø, forteller Madeleine i et intervju med Ude og Hjemme.
Hun trodde først sønnen bare var sliten. Men en dag oppdaget hun noe som fikk alarmklokkene til å ringe.
Da Maximilian satt ved siden av lillesøsteren under middagen, la hun merke til at huden hans hadde fått en annen farge – og at det hvite i øynene hans var blitt gult.

Ingen visste hva som var galt
Familien kontaktet lege umiddelbart, og Maximilian ble sendt til akutten.
Der ble tilstanden raskt verre.
Han kastet opp, fikk diaré og orket nesten ikke holde seg våken. I ukesvis var familien inn og ut av sykehuset uten å få svar.
Legene tok biopsier og blodprøver, men ingen klarte å forklare hvorfor kroppen hans sviktet.
Etter nesten åtte måneder kom den knusende beskjeden.
Maximilian hadde MDS – en sjelden type blodkreft hvor kroppens egne stamceller ikke klarer å produsere blod.

Bare én ting kunne redde ham
Legene forklarte familien at Maximilians eneste sjanse til å overleve var en stamcelletransplantasjon.
Først håpet de at lillesøsteren kunne være donor. Men prøvene viste at de ikke var kompatible.
– Jeg trodde det var en selvfølge at barna våre skulle matche. Da raste hele verden sammen, forteller Madeleine.

Familien fikk kontakt med Tobiasregisteret i Sverige, som søker etter stamcelledonorer.
Og nesten som et mirakel fant de et perfekt match.
Mannen som reddet livet hans
Flere timer unna bodde lastebilsjåføren Jens Lind.
Han hadde meldt seg som donor etter å ha gått kraftig ned i vekt for å bli godkjent.
– Jeg har alltid ønsket å hjelpe andre mennesker, forteller Jens.
Da telefonen kom om at noen trengte stamcellene hans akutt, nølte han ikke et sekund.
– Det føltes meningsfullt å få gjøre noe for et annet menneske. Jeg ville gjort det igjen uten å tenke meg om, sier han.

Livstruende komplikasjoner
7. juli 2022 fikk Maximilian de livsviktige stamcellene.
Men kampen var langt fra over.
Etter transplantasjonen fikk han 40 graders feber, begynte å hallusinere og utviklet en alvorlig virusinfeksjon i hjernevæsken – en komplikasjon som kan være dødelig.
– Det var helt forferdelig å se ham så syk, forteller moren.
Men mot alle odds overlevde Maximilian.

Det rørende møtet
Etter behandlingen ønsket både familien og Jens å få vite hvem den andre var.
Da taushetsplikten ble opphevet, fikk de møtes for første gang under et arrangement arrangert av Tobiasregisteret.
– Maximilian kom bort og ga meg en klem. Han ville ikke slippe taket, forteller Jens.
Selv mener han at det ikke er han som er helten.
– Det er Maximilian som er den store helten. Det er han som har vært gjennom det verste, sier Jens.
I dag er Maximilian tilbake på skolen. Han spiller fotball, leker med venner og har fått glimtet i øynene tilbake.
Moren glemmer aldri hva Jens gjorde for familien.
– Uten deg hadde vi ikke hatt Maximilian hos oss i dag, sier hun rørt.


