Eivind Skår Ertesvåg 
Isjias-smerter kan være så vonde at man blir helt invalidisert. Med disse sju øvelsene, kan man lindre smerten, og forhåpentligvis fungere bedre i hverdagen.
Isjias-smerter oppstår når isjiasnerven kommer i klem. Det fører til smerter i rygg, bak og nedover ett eller begge beina. Mange opplever smerter i isjiasnerven i løpet av livet. Noen kjenner bare et lite snev av smerte i korsryggen. Andre får ekstreme smerter som brer seg nedover beina, og som i verste fall blir så sterke at man nærmest blir lammet og får problemer med både å ligge, sitte og gå.
Det kan være vanskelig å finne årsaken til isjias-smerter. Men de vanligste er muskelproblemer, skader eller infeksjoner, i følge Ischiasspecialisterna.
Hva er Isjiassmerter?
- Nervesmerter: Isjiassmerter involverer ofte en skarp, brennende eller stikkende smerte som stråler fra nedre del av ryggen, gjennom baken, og ned langs bena.
- Nedsatt funksjon og mobilitet: Smerten kan være så intens at den påvirker ganglaget og evnen til å sitte eller stå komfortabelt over tid.
- Tilhørende symptomer: Smertene kan ledsages av prikking, nummenhet, eller svakhet i benet eller foten.
- Variabel intensitet: Smertene kan variere i intensitet og kan forverres ved bestemte bevegelser, som å sitte lenge, stå opp raskt, eller ved fysisk aktivitet.
Hvorfor får noen Isjiassmerter?
- Plutselig trykk på isjiasnerven: Dette kan skyldes en herniert (prolaps) disk, som er når en av ryggvirvlene buker ut og presser på nervene.
- Spinal stenose: En innsnevring av ryggmargskanalen kan legge press på nervene som går til beina, inkludert isjiasnerven.
- Piriformissyndrom: Dette er en tilstand der piriformismuskelen i baken irriterer isjiasnerven.
- Svangerskap: Vekten og posisjonen til babyen kan legge press på isjiasnerven under svangerskapet.
- Overvekt: Økt kroppsvekt kan legge ekstra stress på ryggraden og føre til kompresjon av isjiasnerven.
- Dårlig holdning: Feil holdning, spesielt ved langvarig sittende eller stående arbeid, kan øke risikoen for isjiassmerter.
- Aldersrelaterte forandringer i ryggraden: Som degenerative disksykdommer eller leddgikt som følge av aldring kan også bidra til isjiassmerter.
Isjiassmerter kan variere fra mildt irriterende til alvorlig deaktivert, og behandling avhenger ofte av den underliggende årsaken til smertene. I mange tilfeller kan fysioterapi, endringer i livsstil, og i noen tilfeller kirurgi være nødvendige for å lindre smertene og forebygge fremtidige episoder.
Her er sju øvelser som kan lette og lindre smertene:
1. Stående bakstrekk
Stå rett opp, og legg den ene foten over det andre kneet. Senk hoftene som om du setter deg på en stol. Hold stillingen. Deretter skifter du bein og gjør den samme øvelsen på den andre siden.
2. Liggende bakstrekk
Ligg på ryggen med bøyde bein, og legg den ene foten over det andre kneet. Trekk beinet du har i gulvet opp mot brystet. Hold stillingen og bytt side.
3. Ryggstrekk
Ligg på ryggen og bøy det ene beinet så kneet peker opp mot taket. Bøy kneet over det andre beinet (høyre kne mot venstre og omvendt). Prøv å holde overkroppen rett opp under hele øvelsen. Bytt side.
4. Rumpestrekk
Finn et mykt underlag og strekk det ene beinet rett ut bakover mens du bøyer det andre beinet frem. Fall fremover med overkroppen. Hold stillingen og bytt side.
5. Strekk innside lår
Sitt på gulvet og strekk beina så langt du kan ut til sidene. Len deg godt fremover. Hold stillingen.
6. Hofteløft
Dette er en enkel øvelse der du står på alle fire på gulvet. Løft det ene beinet bakover så hælen vender opp mot taket. Senk til startposisjon og gjenta fem ganger med hvert ben.
7. sittende strekk
Sitt på en stol og løft foten så hælen ligger over kneet på det andre beinet. Len deg fremover så det strekker i baken og bakside lår. Hold posisjonen og skift bein.
Husk at du alltid bør oppsøke lege og få en konsultasjon dersom du har store smerter. Du skal heller ikke ha vondt eller trigge smerte når du gjennomfører øvelsene.
LES MER:
- 11 symptomer på fibromyalgi alle burde kjenne til
- Ny metode oppdager Parkinson ved hjelp av lukt allerede før sykdommen har vist symptomer
- Halvparten av den norske befolkningen har en blodtype som er forbundet med økt fare for hjerneslag
