Eivind Skår Ertesvåg 
For mange er nyttårsaften forbundet med fest, farger og høye smell. Men for dyr – og en stadig større gruppe mennesker – er kvelden årets mest fryktede. Nå ber Dyrebeskyttelsen Norge myndighetene gripe inn, etter nok et nyttår preget av panikk, skader og forsvinninger.
Bak de glitrende rakettene skjuler det seg historier som sjelden når overskriftene. Historier om dyr som flykter i panikk, aldri kommer hjem – eller dør av skrekk.
Ved inngangen til 2025 forsvant hunden Turte på Geilo. Den fem år gamle tispa ble skremt av fyrverkeri, rømte i panikk – og har aldri blitt funnet igjen. Hun var både ID-merket og hadde halsbånd, men det hjalp lite da smellene tok overhånd.
Samme kveld var hunden Koda ute på en rolig kveldstur med eieren sin i Tromsdalen. Et område som vanligvis er stille og skjermet. Men plutselig skjøt en ungdomsgjeng opp fyrverkeri. Ett av skuddene gikk feil vei – rett mot hund og eier.
– Ungdomsgjengen virket som de hadde drukket alkohol. De rømte uten å spørre gikk det bra med meg eller hunden min, forteller hundeeieren.
I kaoset glapp båndet. Koda forsvant inn i mørket.
Funnet – men ikke uskadd
Letingen etter Koda var intens. Frivillige, søkehunder og drone ble satt inn. Først etter en uke kom gjennombruddet. Et tips førte eierne til hunden, som da ble funnet utslitt, skremt, med sår på kroppen og betydelig vekttap.
– Vi fryktet at vi aldri skulle se ham igjen. Han må ha vært livredd, alene i skogen mens smellene fortsatte hele natten. Det kunne gått helt galt, forteller Anna Pakonen.
Historiene om Turte og Koda er langt fra unike, ifølge Dyrebeskyttelsen Norge.
– For mange dyr er dette årets verste dag
Dyrebeskyttelsen Norge mottar hvert år et stort antall henvendelser fra fortvilte dyreeiere i dagene rundt nyttår.
– For mange dyr er nyttårsaften årets mest skremmende dag. Hvert år mottar vi henvendelser fra fortvilte dyreeiere, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Det gjelder ikke bare kjæledyr. Også produksjonsdyr rammes hardt. Det meldes om kyr som tramper i hjel kalver i panikk, hester som skader seg dødelig under fluktforsøk, og sauer som dør av stress.
– 2025 startet med at to sauer som hadde fått navnet Nell og Vera ble skremt til døde av fyrverkeri, forteller Roaldset.
Belastning for mennesker, natur og nødetater
Konsekvensene stopper ikke ved dyreliv. Fyrverkeri skaper også store problemer for mennesker med PTSD, barn med lydsensitivitet og eldre med demens. Samtidig er nyttårsnatten blant årets mest krevende for politi, brannvesen og helsepersonell.
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap blir i snitt 33 mennesker skadet av fyrverkeri hvert år. I tillegg etterlates store mengder plast, metall og kjemikalier i naturen, og luftforurensningen skyter i været etter midnatt.
Flertallet vil ha forbud
Motstanden mot privat fyrverkeri er økende. En fersk undersøkelse fra NITO viser at 72 prosent av befolkningen ønsker et forbud.
– Dette er et tydelig signal. Folk er lei av kaoset, skadene og dyrelidelsene. Når så mange ønsker endring, bør våre folkevalgte lytte, sier Roaldset.
Dyrebeskyttelsen Norge peker på at flere europeiske land allerede har innført totalforbud, og mener Norge bør følge etter.
Krever handling – nå
Organisasjonen ber myndighetene forby privat fyrverkeri og satse på tryggere, dyrevennlige alternativer som lys- og droneshow.
– Når vi tillater privat bruk av fyrverkeri, tillater vi samtidig en risiko vi vet fører til store skader hvert eneste år. Vi kan ikke lenger ha en praksis der hvem som helst kan kjøpe kraftige eksplosiver og fyre dem av midt blant dyr, mennesker og boliger, avslutter Roaldset.