Eivind Skår Ertesvåg 
Nordmenn elsker julegrøt – og de unge leder an: Nye tall viser at tradisjonen står sterkere enn noen gang.
Når mørket senker seg og adventsstjernen kommer opp i vinduene, er det én duft som får nordmenn til å kjenne varmen i magen: risengrynsgrøt. En ny Norstat-undersøkelse viser at hele tre av fire nordmenn spiser julegrøt i løpet av desember. Og tallet er enda høyere blant de unge.
Tallene er utført for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK), og resultatet overrasker selv de som jobber tett på norske matvaner. Blant alle under 45 år spiser åtte av ti julegrøt i desember. Det betyr at den hvite, varme skålen fortsatt står fjellstøtt som en av våre sterkeste juletradisjoner.
Ernæringsrådgiver ved MELK, Terese Glemminge Arnesen, sier grøtens popularitet både handler om tradisjon og om praktiske hverdager:
– Grøt er rimelig, enkelt å lage og passer godt inn når desember blir litt hektisk. Det er også lange tradisjoner knyttet til spising av grøt til jul, derfor er det ekstra hyggelig å se at de yngre voksne spiser julegrøt så ofte.
Vi begynner tidligere enn før
Selv om lille julaften er dagen mange forbinder med risengrynsgrøt (og den berømte mandelen), viser undersøkelsen at flere har begynt å starte grøtfesten litt tidligere. Over en tredjedel spiser julegrøt før lille julaften, og mange serverer grøten både kvelden før og på selve julaften.
I mange familier brukes også grøtrestene til riskrem samme kveld – en tradisjon som både er praktisk, økonomisk og deilig. På den måten lever skålen videre gjennom hele julen.
En julevinner for hele familien
Barnefamilier spiser mest julegrøt av alle. Hele tre av fire familier med barn har grøt på menyen i desember. For mange barn markerer det starten på julestemningen – gjerne med en stor skje sukker og kanel.
Glemminge Arnesen mener tallene viser at julegrøt er en rett nordmenn ikke vil gi slipp på:
– Selv om matvaner endrer seg gjennom resten av året, er det noen ting vi ikke gjør så mye om på i desember. Julegrøt er et av de tydeligste eksemplene.
Og grøt er for alle. Det krever få ingredienser, passer både store og små, og gir en uformell, lun og samlende stemning rundt bordet. Derfor er det kanskje ikke så rart at forskjellen mellom kvinner og menn nesten er visket ut – begge grupper spiser grøt like ofte.
Tradisjonen som ikke dør ut
For mange er julegrøt mer enn mat – det er minner. Det er bestemor som blåser på skjeen. Det er barna som leter etter mandelen. Det er fredagskveldene i rampelyset av adventslys og julefilmer. Alt dette ligger i en eneste gryte med risengryn.
Derfor er det kanskje nettopp grøt som står igjen som et av de tydeligste symbolene på norsk jul.
Glemminge Arnesen oppsummerer det slik:
– Julegrøt hører for mange til i desember. Den er uformell, god og samlende – og mandelen skaper fortsatt litt ekstra forventning rundt bordet.