Anne C. Olsen 
91 år gamle Diana Iddles hjelper barn med å lese. Den tidligere læreren sier det er et privilegium og en gave. Etter at ektemannen døde, har det frivillige arbeidet fylt et stort tomrom i livet hennes.
Man skulle kanskje tro en tidligere lærer følte seg ferdig med å drive lesetrening med barn? Det er ikke tilfellet fir Diana Iddles fra Wolverhampton.
– Det har gjort livet verdt å leve, jeg har en hensikt og det er så givende, sier 91-åringen som er frivillig for Bookmark Reading Charity til BBC.
Bookmark Reading Charity matcher frivillige med barneskolebarn som sliter med lesingen. Siden tilbudet ble introdusert under pandemien benytter de teknologiske løsninger. Og de opplever at det er et desperat behov etter tjenesten.
Fra sitt eget hjem i Wolverhampton er Diana Iddles vertskap for fem elever som hun leser med over en nettplattform som skal hjelpe barn å komme videre med lesingen sin.
I en gjennomsnittlig britisk skoleklasse i det offentlige skolevesenet går åtte barn ut av grunnskolen uten å kunne lese godt. Nå påvirker også ettervirkningene av pandemien og levekostnadskrisen elever fra vanskeligstilte samfunn.
Bookmark Reading Charity har allerede 2000 frivillige som hjelper barn fra 200 skoler med lesingen, men den høye etterspørselen fra skolene gjør at de trenger flere.
LES OGSÅ: Forskning: derfor er det bra for barna å vokse opp med bøker i hjemmet
Da Iddles selv begynte på skolen kunne hun ikke lese. Foreldrene hennes hadde blitt fortalt at de ikke måtte lære henne det. Men på skolen lærte hun:
– Jeg kan tydelig huske den første setningen jeg leste. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle bli lærer. Jeg var fem, forteller hun til BBC.
Siden Iddles meldte seg som frivillig i 2021 har hun hatt mer enn 230 leseøkter med bar,
– Det var et tomt hull etter at mannen min døde. Jeg måtte prøve å fylle tiden min med noe i stedet for å bruke all tid på å være trist, sier Iddles
Hver barn som er med i programmet deltar i seks uker.
LES OGSÅ: Leste godnatt-historie for barna – endte med å bygge tro kopi av Noas Ark
– Det første barnet jeg hjalp så ut til å ha glede over øktene, og så etter at de seks ukene var over, tenkte jeg at jeg kunne hjelpe et annet barn, og så et barn til og så et til. Det får meg til å føle at jeg virkelig gjør noe godt, og at det har en verdi at jeg fortsatt er i denne verden, sier den pensjonerte læreren.
– Jeg får virkelig like mye glede av øktene som barna, og på noen måter mer, sier Iddles.