Hjem Helse 96 prosent av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

96 prosent av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

96 prosent av byboerne i Europa ble utsatt for høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler i sine nyeste helsebaserte retningslinjer.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) har nylig publisert sin luftkvalitetsvurderingen. Her fremgår det at nesten alle europeere i urbane områder er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer.

I 2020 førte Covid-tiltak til en merkbar nedgang i luftforurensning fra veitransport. Til tross for dette er brudd på de europeiske retningslinjene for luftkvalitet fortsatt vanlig over hele EU, ifølge EEA-delrapporten «Europe’s air quality status 2022«. 

EEAs delrapport inneholder de siste offisielle dataene for 2020, pluss foreløpige data for 2021. De viser konsentrasjoner av viktige luftforurensninger målt ved mer enn 4500 målestasjoner i 37 europeiske land.

Analysen fokuserer på de forurensningene som er mest skadelige for helsen vår, herunder svevestøv, nitrogendioksid, ozon, og benzoapyren.

Konsentrasjonene blir også vurdert opp mot EUs luftkvalitetsstandarder og WHOs retningslinjer for luftkvalitet.

96 prosent utsatt for nivåer WHO mener er skadelige

Til tross for utslippsreduksjonene ble altså mesteparten av EUs befolkning bosatt i byer utsatt for helseskadelige nivåer av viktige luftforurensninger i 2020.

Fra et helsemessig standpunkt er det kritisk at 96 prosent av byboerne ble eksponert for konsentrasjoner av fint svevestøv som ligger over Verdens helseorganisasjons retningslinjer.

I kontrast ble mindre enn 1 prosent av byboerne eksponert for konsentrasjoner av fint svevestøv over EUs årlige grenseverdi.

Dette understreker avviket mellom gjeldende EU-retningslinjer og det vitenskapelige beviset på når skadelige helseeffekter inntreffer, sier den uavhengige stiftelsen Norsk institutt for luftforskning (NILU) i en pressemelding.

Sentral- og Øst-Europa samt Italia rapporterte de høyeste konsentrasjonene av svevestøv og det kreftfremkallende stoffet benzoapyren.

Hovedårsakene til dette er forbrenning av fast brensel som kull og tre til oppvarming, og bruk av fossilt brensel i industriproduksjon.

Pandemiens effekt på luftkvaliteten

Data viser at nedstengningstiltakene som ble innført for å stoppe eller minimere spredningen av covid-19 i 2020 førte til redusert aktivitet innen veitransport, luftfart og internasjonal skipsfart.

Dette førte igjen til at de luftforurensende utslippene gikk ned. Nitrogendioksid-nivåene falt som en direkte følge av reduksjoner i veitransport.

I større byer i Frankrike, Italia og Spania falt den årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av nitrogendioksid med opptil 25 prosent i 2020. I april måned falt konsentrasjonene med så mye som 70 prosent langs veier som vanligvis har mye trafikk. Likevel ble 89 prosent av byboerne der eksponert for nitrogendioksid-nivåer over WHOs retningslinjer.

Helseeffekter av luftforurensning 

Til tross for pågående generelle luftkvalitetsforbedringer er luftforurensning fortsatt et stort helseproblem i Europa.

Eksponering for fint svevestøv forårsaker hjerte- og karsykdommer, lungekreft og andre sykdommer som fører til for tidlig død.

Nitrogendioksid kan knyttes til astma og pusteproblemer, og i noen større byer er det fortsatt høye nitrogendioksid-konsentrasjoner på grunn av veitrafikk.

Senere i år vil EEA publisere sitt offisielle estimat over virkningen av luftforurensning på menneskers helse i 2020.

I Europas «Handlingsplan for null forurensning» (Zero Pollution Action Plan) har EU-kommisjonen identifisert en rekke tiltak som skal bidra til å forbedre luftkvaliteten i Europa. Dette inkluderer en revisjon av luftkvalitetsdirektivene, som blant annet tar sikte på å bringe EUs retningslinjer for luftkvalitet nærmere WHOs anbefalinger.

Bakgrunn: WHOs retningslinjer

Verdens helseorganisasjons nyeste publikasjon om retningslinjer for global luftkvalitet (Global Air Quality Guidelines) kom i 2021.

Disse retningslinjene gir nye anbefalinger om luftkvalitetsnivåer som skal beskytte menneskers helse.

Sytten år har gått siden de siste retningslinjene ble utgitt (2005), og i mellomtiden har det kommet stadig flere bevis for at luftforurensning påvirker menneskers helse på flere måter. Dermed har WHO redusert nivåene for nesten alle retningslinjene.

Tags:

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier. 

 

@Erte Media AS

Redaksjon

Ansvarlig redaktør:

Eivind Skår Ertesvåg


Kontakt Sosialnytt:

kontakt@sosialnytt.com