Eivind Skår Ertesvåg 
Hun ble avvist av Forsvaret på grunn av diagnosen – nå kjemper Ada (22) for å motbevise dem i «Kompani Lauritzen»
Og ved siden av henne? Pappa Richard – som sa ja bare for å få slutt på maset.
Ada Hermine Pettersen fra Rakkestad fikk livet snudd på hodet da hun som 18-åring ble avvist fra førstegangstjenesten. Årsaken var den samme diagnosen som også pappa Richard har levd med i mange år: ADHD. For Ada var det et knusende nei.
– Jeg gikk gråtende ut av sesjonen, til pappa som ventet i bilen, forteller hun i et intervju med Her og Nå.
Nå er 22-åringen fast bestemt på å vise Forsvaret – og seg selv – at diagnosen ikke definerer hva hun er god for. Og hun gjør det på nasjonal TV, i høstens «Kompani Lauritzen: Tropp 4», der unge voksne stiller skulder mot skulder med en forelder.
Ble med «bare for å få fred»
For pappa Richard Pettersen var TV-eventyret aldri planen. Han lo det bort, helt til datteren og farmor Gyda hadde maset lenge nok.
– Jeg hadde aldri tenkt tanken. Jeg sa bare ja for å få slutt på maset, sier han.
Men etter at støv og tårer hadde lagt seg på Bømoen leir, var han blitt en helt annen far.
– Det ble mye bedre enn forventet, sier han, og innrømmer at han flere ganger ble rørt til tårer inne i leiren.
Ada legger ikke skjul på at det gjorde inntrykk.
– Før «Kompani Lauritzen» hadde jeg sett pappa gråte bare én gang. Inne i leiren gråt han flere ganger. Der blir man mer åpen og myk, forteller hun.
Et sterkt ønske om å bevise at Forsvaret tok feil
Da Ada ble avvist på grunn av ADHD, føltes det som om hele fremtiden endret retning. Hun elsker fysisk arbeid, er håndballspiller og jobber som grunnarbeider – akkurat som faren.
Når «Kompani Lauritzen» åpnet dørene, så hun en sjanse til å ta tilbake troen på seg selv.
– Jeg håper de ser på programmet … og revurderer, sier hun.
Og både oberstens regime og de mentale kneikene har gjort henne sterkere.
– Du tror du er på bunnen, men så klarer du mer likevel. Du er bare halvveis når du tror du er i kjelleren, sier Ada.
Et far-datter-forhold som ble forandret for alltid
Tre uker i militærleiren gjorde mer enn å gi muskelvondt og blåmerker. Det ga et nytt vennskap mellom far og datter.
– Ada er omtenksom, arbeidssterk og forferdelig irriterende innimellom. En du kan stole på hundre prosent, sier Richard.
Ada nikker.
– Pappa er blitt mer tålmodig. Det er lettere å snakke med ham nå. Han har fått ned skjoldet sitt litt.
Når de ikke er på TV, jobber de i samme firma – i hver sin avdeling – og bor fortsatt sammen på familiegården i Østfold.
– Jeg er nok mer lik pappa enn mamma. I mine øyne kan pappa alt, smiler Ada.
Richard bryter ut i latter.
– Dette vil jeg gjerne ha skriftlig!
