Adam Schjølberg er ikke nådig etter sin korte deltakelse i «Kompani Lauritzen». Komikeren åpner nå opp om frustrasjonen – og følelsen av urettferdighet etter å ha røket først ut.
TV-profilen hadde egentlig ingen planer om å bli med i programmet i det hele tatt. Likevel takket han ja – og angrer ikke. Men én ting sitter fortsatt igjen.
– Føltes utrolig urettferdig
Da Schjølberg måtte i dimmekamp allerede tidlig i oppholdet, reagerte han kraftig på hvordan konkurransen var lagt opp.
– Der og da kjente jeg at det føltes utrolig urettferdig. Jeg følte at jeg ble offer for at noen andre ville hjem. Jeg ville videre, så jeg var ganske forbanna da jeg røk ut, sier Adam Schjølberg til TV 2.
Han reagerer spesielt på laginndelingen, der hans lag måtte sende deltakere i dimmekamp – til tross for at de totalt sett hadde bedre poeng enn motstanderne.
For Schjølberg ble det vanskelig å akseptere.
Bar på gamle erfaringer
Opplevelsen i «Kompani Lauritzen» traff også noe dypere hos komikeren.
Han forteller åpent om en oppvekst der han følte seg utenfor det tradisjonelle «guttefellesskapet», og hvordan det har preget ham helt inn i voksen alder.
– Jeg opplevde urettferdighet når det kom til hvordan man fikk tildelt poeng. Jeg syntes at det ble belønnet veldig etter «bajas og muskel», sier han.
Frykten for ikke å passe inn i et mer maskulint miljø var noe han hadde med seg inn i programmet – og som til dels ble bekreftet.
TV 2 svarer på kritikken
TV 2 tar kritikken til etterretning, men står samtidig på sitt.
Pressesjef Jan-Petter Dahl forklarer at konkurranseoppsettet er bevisst laget for å skape dynamikk og uforutsigbarhet.
– Vi har selvsagt forståelse for at Adam reagerer som han gjør. «Kompani Lauritzen» er et program som utvikles fra sesong til sesong, sier Dahl.
Han understreker samtidig at det er helheten i konkurransen som avgjør hvem som må kjempe om å bli værende.
Gruet seg til å se seg selv ryke ut
Selv om Schjølberg i ettertid har reflektert over opplevelsen, innrømmer han at det har vært tøft å vite at alt skulle vises på TV.
– Jeg har gruet meg til at andre skal se at jeg er så dårlig. At lærerne hadde rett. Jeg synes det er veldig flaut å ryke ut så tidlig, sier han.
Samtidig har han valgt å møte det hele med en dose selvironi – og lærdom.
– Det går bra å gå på trynet
Til tross for nederlaget, sitter han igjen med en viktig erfaring.
– Jeg tror kanskje jeg trengte å lære å gå på trynet. Fordi det går bra, ikke sant! Det er ikke farlig å feile, sier han.
Kort tid etter hjemkomst kastet han seg rett ut på scenen igjen – bokstavelig talt.
Med blåmerker og en kropp som hadde fått kjørt seg, stilte han opp på standup samme kveld.
Det ble vendepunktet.
– Jeg trengte å føle meg god på noe, sier han.
