Anne C. Olsen 
En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at ADHD gir størst utslag i karaktersnittet for jenter og barn av høyt utdannede foreldre.
I studien har forskerne undersøkt sammenhengen mellom ADHD og karakterer i skolen på tvers av kjønn, foreldrenes utdanning og skolefag.
Studien konkluderer med at barn med ADHD gjør det betydelig dårligere på skolen enn sine klassekamerater.
ADHD-barna hadde karakterer som var mye lavere i alle ungdomsskolefag enn snittet for de andre barna, inkludert de praktiske fagene som kroppsøving og kunst og håndverk.
Nesten en hel karakter lavere
Etter ungdomsskolen har barn med ADHD et karaktersnitt på 3,24, nesten en hel karakter lavere enn snittet for barn uten ADHD som er på 4,16.
– Dette skyldes delvis at ADHD er vanligere i grupper som generelt gjør det dårligere i skolen, slik som gutter, barn født sent på året og barn av lavt utdannede foreldre, sier Hans Fredrik Sunde, doktorgradsstipendiat ved FHIs Senter for fruktbarhet og helse.
Størst utslag for jenter
Studien viser også at ADHD gir størst utslag i karaktersnittet for jenter og barn av høyt utdannede foreldre.
– Jenter med ADHD ligger lenger etter andre jenter rent karaktermessig enn gutter med ADHD som sammenlignes med andre gutter, sier Hans Fredrik Sunde.
Studien tyder på at ADHD påvirker jenters karakterer mest, men dette er ikke nok til å utjevne kjønnsforskjellene i karakterer.
Jenter har generelt bedre karakterer enn gutter, og det samme gjelder barn med ADHD: Jenter med ADHD har stort sett bedre karakterer enn gutter med ADHD.
– Disse karakterforskjellene blir veldig tydelige i fag hvor kjønnsforskjellene allerede er ganske store. For eksempel ser vi i norsk hovedmål at snittkarakteren for jenter med ADHD er nesten like høy som for gutter uten ADHD, sier Sunde.
Foreldrenes utdanning spiller inn
I denne studien var ADHD dobbelt så vanlig blant gutter enn blant jenter, og tre ganger vanligere blant barn av lavt utdannede foreldre enn blant barn av høyt utdannede foreldre.
– At det er en større karakterforskjell jenter imellom og for barn av høyt utdannede foreldre, kan bety at terskelen for å få stilt en ADHD-diagnose blant disse gruppene kan være høyere enn blant andre barn. Men vi fant også at jenter med ADHD har bedre karakterer enn gutter med ADHD, som ikke stemmer overens med den hypotesen, presiserer Sunde.
Forskjellene blir enda tydeligere når man ser på foreldrenes utdanning. Barn med ADHD som har høyt utdannede foreldre – altså minst en forelder med en mastergrad – har i snitt høyere karakterer enn barn uten ADHD, hvor begge foreldrene ikke har fullført videregående.
Teoretiske skolefag er sterkest påvirket
Man kan grovt kategorisere skolefag i tre grupper:
- språkfag (norsk og engelsk)
- teoretiske fag (matematikk og samfunnsfag)
- praktiske fag (kroppsøving og kunst/håndverk)
Barn med ADHD hadde en karakter som lå omtrent 0,85 under snittet i de teoretiske fagene, omtrent 0,70 under i språkfagene og rundt 0,60 under i de praktiske fagene.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry: Advances, og kan leses her